Del 4 – siste

Av Tommy Norvik («TommyPiloten»)

(Like langt øst som St. Petersburg – lenger nord enn Alaska; der ligger gruvebyen Kirkenes. Utbombet etter krigen og byr på mye interessante opplevelser. Dit kom LN-FTM på sin fjerde reisedag).

Frokosten denne morgenen ble inntatt i Kirkenes. Samtidig trålet vi METAR, TAF, Windy-appen og Yr. Det var IFR i Lakselv og vekslende mellom IFR og MVFR i Alta hele dagen. Dobbeltsjekker med å ringe meteorologen som kan bekrefte at det ikke kommer til å bli så mye bedre.

I tillegg kommer det inn litt havtåke fra nord på ettermiddagen.

Vi bestemte oss for å ta en natt til, før vi snakket med noen kolleger på Thon og fikk lånt en bil.  I Kirkenes er man nesten nødt til å ha bil for å være turist. Vi kjørte til Grense Jakobselv og besøkte den grensen til Russland på Storskog.

Tidlig neste dag våknet vi og trakk spent bort gardinen som hadde holdt Midnattssolen ute. Men det var ingen bedring i været og måtte dermed bli en natt til. Jeg tok da en liten «arbeidsdag» i ferien.

Middagene disse dagene inntok vi på Ritz. Deilig burger, pizza og entrecote, foruten pils på uteserveringen.

Kirkenes – Lakselv – Alta

Dagen derpå så alt så mye bedre ut.

Vi kom oss videre til Lakselv – nesten 50 minutter fra Kirkenes over Finnmarksvidda. Et nydelig landskap. Fløy over Tanaelven for vi ankom Lakselv. En full-stop landing og ble sittende og føre loggboka. Etterpå satte vi nesa videre mot Alta, bare 20 minutter unna.

Innflygningen til Alta er spektakulær.

Vi kom inn over fjellene Sieinnus og Store-Borras og så ikke rullebanen før på finale til rullebane 29. Flyplassens beliggenhet er en utfordring særlig for større fly.

På Alta parkerte vi og fylte opp tankene igjen med en gang. I denne «Nordlysbyen» hadde vi booket rom, så alt var klart.

Slik endte dag seks opp med bare to nye plasser – ENNA og ENAT.

Under frokosten neste dag, så det ut til at det igjen kom noe dårlig vær som ville sette en stopper for kurs sydover. Noe en kjapp telefon til meteorologen kunne bekrefte det.

Så da ble det en ny natt i Alta.

Via Facebook traff vi en hyggelig GA-pilot, Thomas Jamne. Han hadde fulgt oss på nettet og hadde selv vært værfast i Alta noen dager. Vi fant oss et hyggelig sted å sitte og ble pratende og utveksle erfaringer helt til middag. Den tok vi sammen. En deilig pastarett servert på UNO cafe på storsenteret.

Ganske artig hvordan sosiale medier enkelt kan knytte kontakt med likesinnede selv på turer så langt hjemmefra.

Etter frokost dag åtte, så det ut til at vi kunne komme oss et stykke nedover.

Det var jo et lite håp om å kunne besøke flyplassen i Kautokeino. På SkyDemon fant jeg et telefonnummer som jeg ringte, men fikk ikke noe svar. Litt senere på kvelden så ble jeg oppringt av han som eide nummeret, men da var det litt sent.

Så da ble den rosa linjen i SkyDemon trukket helt sør til Trondheim. Men nå måtte vi velge om vi ville gå til Molde eller Røros på siste etappe. Vi valgte Molde fordi det dagen ble varslet vesentlig bedre være fra vest mot øst enn på Røros-siden.

Alta – Værnes – Molde – Torp

Vi lastet opp flyet for en lang legg nummer 1; Alta til Værnes. Estimert flytid 3:40. Vi var ikke så heldige med vinden denne dagen.

Underveis forsøkte vi oss med forskjellige marsjhøyder. På det verste noterte vi oss 47 knop motvind. Vi kjempet oss frem til Narvik on-top, for så å kunne gå under og følge Nordlandskysten med mindre motvind. Med en mulig defekt fuel tranfer-pumpe måtte vi også passe på å fly på nødtank, for så å skifte mellom høyre og venstre tank hele veien.

Vi brukte 4:30 timer til Værnes. Nesten femti minutter lenger enn stipulert. Der fikk vi fylt opp tankene og reist videre til Molde.

Så om ingen nye flyplasser, var det allikevel en innholdsrik tur med forskjellig vær og vurderinger.

Det viktigste på slike turer er at man på slutten ikke blir bitt av «jeg-vil-hjem»-basillen. Den kan være skummel og det er lett å ta feil avgjørelser i forhold til vær og egenskaper, bare fordi man er så nære og VIL hjem. 

I jazzbyen var det gourmetiske utvalget dårlig på en søndags kveld. Midt i Corona-stenging og feriemodus. Igjen endte vi opp på Egons hvor Bacons cheeseburger ble redningen.

Dag ni ble akkurat som værmeldingen og prognosen på Windy tilsa. Mot formiddagen sprakk skydekket opp over Molde. Vi kunne enkelt komme oss on-top over til Østlandet – over fjellkjeder og andre hindringer.

Så fløy vi innover flate jorder og landet trygt og godt på Torp. Ja, LN-FTM ble sånn sett levert rett på en velfortjent service etter 17,5 timer teknisk flytid. 19 landinger og 16 nye flyplasser i loggboken.

En fantastisk reise.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg slapp å kjempe mot motortiden og kunne fly litt mer sightseeing, men sånn ble det denne gangen.

Uansett en ferd og opplevelse man vil huske lenge…

(red.anm; turen er ført i pennen av Tommy selv, men Flymagasinet har stedvis justert litt for å gjøre flyten litt mer leservennlig).

SNART KOMMER HANS DOM OVER «GA-MASKINERIET» I NORD-NORGE – FØLG MED I FLYMAGASINET !