Av Thomas Fredriksen

Siden sist har det skjedd mye. Det har ikke blitt noe mindre pågang hos Vegvesenet, men nå slipper jeg å tenke mer på det – for alle teorieksamenene er bestått!

Det ble to turer til. Den første med fire fag på en gang, og den siste med det gjenværende faget; nemlig meteorologi. Alle timene med lesing og eksamensøving ser ut til å ha gjort nytten.

Første solo!

På tross av dårlige åpningstider, lite dagslys, og skremmende mye regn til tider (lavtrykkene har stått i kø), har jeg rukket fem leksjoner. Så det har egentlig gått veldig mye bedre enn jeg fryktet det ville gå i vintermørket.

Når det først har vært fint vær, så har det vært skikkelig fint vær. En liten sightseeingtur inn over Lysefjorden med sesongens første snø liggende rundt oss var en fin bonus på vei ned til Sola for soloutsjekk.

Selv om det skyet til litt, fikk jeg gjennomført både soloutsjekk og første solo før neste lavtrykk veltet inn over oss, og ga oss ei ny uke med regn.

Jeg vet fortsatt ikke om det har gått helt opp for meg ennå, å sitte helt alene i flyet – i 1000 fots høyde – er en helt ny, og noe uvirkelig, opplevelse! Det var først litt skummelt å skulle gjennomføre første solo på Stavanger / Sola, som er en smule travlere enn vår lille flyplass på Karmøy.

Det er nærmest kontinuerlig snakk på radioen der nede, veldig ulikt fra vår rolige frekvens her hjemme. Så jeg var litt redd for at jeg ikke ville klare å få med meg alt. Etter noen øvingsrunder på vei ned dit, var det plutselig ikke så skummelt allikevel.

Stavanger – Haugesund – stolt som en hane

Litt artig var det at første solo ble siste linja på første sia i loggboka.

Det ble en ny tur med foggles på vei tilbake til Karmøy, hvor vi landet like før det var slutt på finværet. Utvilsomt en dag vi timet godt! I neste åpning i været ble det enda en tur med foggles, for å avslutte leksjonen vi begynte på når vi fløy hjem igjen, kombinert med forberedelse til neste solo.

Det har blitt ganske mange runder i landingsrunden nå, så hvis det er noen flygeledere som leser dette, vil jeg bare si takk for hjelpen og tålmodigheten.

I strålende solskinn og en fargerik solnedgang fikk jeg gjennomført den andre soloen. En hel time. Helt alene i flyet. Fortsatt rart og uvirkelig. Det er i alle fall ingen tvil om at jeg gjorde 100 prosent av de 14 landingene helt selv.

Har fortsatt litt å gå på når det kommer til kvaliteten, men hver flytime hjelper. Og minst like viktig, det er fortsatt gøy!