Tekst og fotos: Per Julius Helweg

«Det finnes ikke dårlig vær – bare dårlig æpp».

Mange piloter bruker andre værtjenester enn via IPPC. Særlig har nettsiden og appen windy.com blitt populær det siste året, ettersom man her både kan se webkamerabilder, satellittbilder, værradar og vindvektorer med mer i samme grafikk.

Bare i Tromsø-området finnes nesten 25 kameraer.

Likevel er det betimelig å teste at de vitterlig viser samme vær. Og ikke minst såkalt «ekte aktuelt vær». Vi lever i en tid med svært mange nettsider som enten ikke oppdateres eller er laget for helt andre formål. Eksempelvis for flightsim-miljøet.

Flymagasinet testet i sommer nettstedet og appen Windy.com. Dette har rukket og bli en svært populær værsjekk for piloter i løpet av sine seks år. Dette har vi gjort ved å sammenligne det vi så på himmelen og det vi leste på Metar både på IPPC og FR24 – mot Windys animasjon av værradar, satellittbilder, vindvektorer og ikke minst webkamera.

Hvert sted i løpet av få minutter.

Først ut er Bardufoss flyplass. Her opererer både flyklubb, forsvaret og universitets egen flyutdannelse UTSA i skjønn forening.

BARDUFOSS

Nå blir det interessant å se om den globale værserveren Windy klarer å være like oppdatert her oppe i villmarka mellom høye fjell? Først velger jeg et webkamera så nærme som mulig – og som alltid helst med himmel i syne.

Ikke verst, skyene over Troms er som snytt ut av flyvinduet. Det hele fra en 30 minutters luke. Windy bruker flere av Statens vegvesens kameraer ettersom de oppdateres jevnlig og er ikke så rent lite «statlig». La oss se på «tall og tegn».

Vil vi måtte regne med å «circumnavigate» rundt Cb-skyer og kraftig nedbør? Det ser jo slik ut. La oss se på Windy igjen – under «Satelitt» og «Værradar».

• 

Greit at vi sjekket; det ligger jo litt bevegelse over flyplassen. Avhengig av flytype er det en faktor å vurdere. Satellittbildet til venstre viser i og for seg mer eller mindre overskyet i hele Troms. Ser vi på Metaren igjen, finner vi nettopp «BKN» (brutt skydekke) i 3500 fot over bakken.

DOM: Jo, Windy stemmer veldig bra med virkeligheten!

GARDERMOEN

Skal du kanskje til Gardermoen for å fly IFR vestover i dag, er du nysgjerrig på skyforholdene i høyden. Fra toget ser du for så vidt et stykke, men ikke så mye som fra oven. Men først sjekker vi Metar og gjerne været generelt via Yr.

La oss åpne Windy. Det er mange webkameraer rundt Gardermoen-området. Vi må finne et som kikker mot flyruten vår – altså vestover.

Når vi ser på Windys meny kan man velg satellittbilder, værradar og mange andre animasjoner. Vi åpnet de og fant de svært troverdige. Når vi så de til dels potente skyene vest av flyplassen, blir det spennende å finne ut mer om disse. Er det nedbør og turbulens inkludert?

Dette stemte godt med det vi så fra toget retning Romeriksåsen og Hakadal. Satellitt- og skyanimasjoner på Windy viste ganske riktig et belte av høye skyer vest for Gardermoen.

DOM: Jo, Windy stemmer veldig bra med virkeligheten!

VIND SJEKK

Vind er jo vår litt usynlige venn og fiende. En god venn dersom vi flyr høyt og har medvind. Men blir lett en fiende når vi skal lande et helikopter på for eksempel Ullevål sykehus.

La oss teste i omvendt rekkefølge: hva sier Windy om vinden på helipaden ved sykehuset? Hva har Metar for nærmeste flyplass varslet? Og hva viser egentlig vindpølse og bevegelige gjenstander oss på stedet?

Om du skal lande på en helipad eller en flyplass uten tårntjeneste eller værtjeneste, må du nødvendigvis gjøre en del research selv. Ullevål sykehus har (naturlig nok en ikke-allmenn tilgjengelig) helipad der vind påvirkes av tettbebyggelsen.

Vi ser av vindvektorene (pilene) at luftstrømmen kommer fra nordvest. Man kan også trykke i bildet og lese vinden så nær punktet som mulig.

Selv om vi her trykket på Ullevål-området, la pilen seg noen kilomter unna. Men nok til å bekrefte det vi tror.

Ettersom Ullevål ikke har hverken tårn eller værtjeneste, bruker jeg nærmeste flyplass som er Gardermoen og en kikk på nærmeste stedsnavn i Yrs store database; Oslo. Da ser vi at de oppgir ganske lik vindretning og styrke selv før klokken 10 på morgenen.

Windy kan også vise oss «vindkast-områder» i en fargekode. Gjennom et spekter på minst 20 forskjellige valører, ser man lett om området utsettes for vindkast (gust).

La oss da se om dette stemmer når vi oppsøker helipaden på Ullevål. Her ser vi at vindpølsen ikke er helt strukket til 10 knop, og at vimpelen like nedenfor blafrer med tydelig retning. Begge viser vind fra nordnordøst.

At vindretningen på stedet varierer innenfor 40 grader, skyldes friksjon med bygninger og terreng. Alt i alt er det imponerende å teste Windy. Til en viss grad kan nettsiden og appen også være til hjelp som værvarsler (TAF), men for meg som pilot er den først og fremst med på å visualisere været på turen.

Hva du må vite om Windy og andre værtjenester på nettet:

Se alltid etter dato og tidspunkt når webkameraet tok bilde. Selv om det står «2 minutes ago», har jeg opplevd at det er flere dager gammelt. Se etter selve teksten på kameraets bilde. Likeså gjelder all annen værinformasjon; påse at du har «nytt vær».

Gammelt vær kan være farlig bra…

Historien rundt Windy

I 2014 ble Windy etablert under navnet Windyty.

I 2015 vokste Windy-teamet til noen flere programmerere og brukte GFS og NEMS som de viktigste prognosemodellene.

I 2016 lanserte de Android- og iOS-mobilapper, og ga nytt navn til Windytv. Som et av få selskaper i verden brukte de ECMWF-prognosemodellen, som er anerkjent som den mest nøyaktige modellen som er tilgjengelig.

I 2017 endret de navn til Windy. I orkansesongen ble Windy en viktig kilde til værinformasjon for regjeringer, institusjoner og enkeltpersoner.

I 2018 lanserte Windy en ny europeisk værradar, tordenværvarsel og mange andre store nyvinninger.

I 2019 kom det nytt satellittoverlegg, ruteplanlegger, ny iOS / Android-app Windy Maps og «reality vs. prognose» -funksjon. De har også integrert webcams.travel og lookr.com nettsteder i Windy. Teamet er da vokst til femten ansatte.

I 2020 brukes Windy ikke sjelden av meteorologene på NRK, særlig i forbindelse med sterk vind.

Neste gang tester vi Norsk Luftambulanses HemsWX med nesten 70 kameraer over hele landet.