Av Per Julius Helweg

Etter reportasjen om de tyske GA-turistene tidligere denne uken, valgte Michael Weyrauch å «dele ut poeng» for de ulike GA-tjenestene han benyttet.

-Hva var den BESTE ved av å være tysk GA i Norge?

Met.no:

-For meg som utenlandsk pilot var det beste den tjenesten vi fikk fra meteorologene i Bergen og Oslo. Gratis og på perfekt engelsk gav de oss god støtte. Ikke minst siden jeg var helt uerfaren med norsk værmønster. Men jeg var også sterkt avhengig av dette fordi informasjonen fra websidene autorouter.com og windy.com var utydelig.

-Siden jeg nå har besøkt mange europeiske land, tør jeg å si dette [værtjenesten] var bedre enn i de fleste, hvor noen meteorologer ikke en gang snakker ordentlig engelsk. I Tyskland gis metrologiske råd til luftfarten kun dersom du betaler en avgift.

Hans Henrik D. Fremming er sjef for flyværvarslingen ved Meteorologisk institutt (MET), og blir svært glad når Flymagasinet viser til skryten:

-Takk for positiv tilbakemelding. Det er hyggelige å høre at brukerne er fornøyd med tjenestene våre. Vi anser flyværtjenesten fra Meteorologisk institutt for å være et viktig bidrag i flysikkerhetsarbeidet. Vi mener det er direkte farlig å fly i Norge uten å ha innhentet og tatt hensyn til relevant informasjon om været, sier han og avslutter:

-Det er bedre å stå på bakken og ønske at du var i luften enn å være i luften og ønske at du sto på bakken. 

-Hva var det mest NEGATIVE? spør Flymagasinet.

Fuel:

-Den mest problematiske vi opplevde var å fylle drivstoff. Spesielt det å få kvitteringer som er egnet for administrasjons formål, dvs. kvitteringen må vise registreringen for det fylte flyet, mengden drivstoff og betalte skatter og avgifter, utstedelsested – og det må være leselig skrevet.

-Det virket for meg at eksempelvis for Bergen sin drivstoffleverandør (AFSN) var vi en «eksotisk greie» som han vanligvis ikke jobbet med. Da han endelig fikk en kvittering, ble han fortvilet over kvaliteten på denne.

Flymagasinet viste AFSN (Aviation Fuelling Services Norway) til denne misnøyen, og Marema Withers som er Account Manager Norway & Iceland svarte da: 

-Dette var et engangstilfelle og skyldes en feil. Det rettes nå. Alle AFSN anlegg skal ha kvittering og logo med tanke på type carnet. Skjer slike feil, kan enten flyplassen lage kvittering eller man kan kontakte AFSN. 

På Kjeller kunne de ikke få kjøpt fuel ettersom de ikke hadde Air BP-carnet (firmaet brukte to måneder på å lage og sende han dette). Da Flymagasinet tok kontakt med Air BP, svarer Manager General Aviation, UK & Nordics Patrick Perra slik på dette:

-For Kjeller så er svaret at dette er en ubemannet flyplass uten tankningspersonell. Vi har ingen mulighet til å ta i mot betaling utenom tankingsautomaten. Denne informasjonen framgår på Air BP´s hjemmeside.

Han fortsetter:

-For selvbetjente tankingsautomater har vi et krav om at disse kun skal akseptere Air BP kort, kredittkort kan ikke brukes på noen Air BP automater. En årsak for det er risikoen for feilfylling, Air BP sine kort er produkt-selektive, mens kredittkort er åpne for alle produktkvaliteter.   

Fremtiden Kjeller:

Weyrauch vil gjerne hilse til Kjeller:

-Jeg ønsker også å si noe om Kjeller flyplass, som en flyger fortalte meg var i fare for å dø. Faktisk var denne flyplassen svært gjestfri for oss. Den er beleilig plassert nær Oslo og med god togforbindelse til byen. Jeg tror sterkt på at en destinasjon i verdensklasse som Oslo trenger en GA-flyplass som dette.

-Bare tenk på lignende GA-flyplasser nær Madrid, Riga, Frankfurt, Berlin eller Prag – de har alle en slik lignende flyplass, og noen av dem er ekstremt travle som Egelsbach nær Frankfurt og Schönhagen nær Berlin.

-Jeg ville også personlig satt pris på en RNP-innflygingsprosedyre til Kjeller, siden det stod for meg veldig uklart hvordan jeg skulle fullføre IFR-turen hvis det var overskyet. Den eneste muligheten ville ha vært et «sky-gjennomgang» mot Gardermoen med en VFR-fortsettelse derfra. Men jeg er sikker på at ATC ikke hadde likt det på en travel dag.

-Og for internasjonale besøkende til en større by forventer man i det minste en radiooperatør med nyttig informasjon som rullebane i bruk, trafikkmønster, lokal vind og parkeringsråd. Dessuten trenger man i det minste en liten GA-terminal med grunnleggende fasiliteter.

-Det burde være et sterkt politisk press for å innse at denne flyplassen er en fantastisk ressurs som må bli verdsatt – ikke forlatt, avslutter fartøysjefen Weyrauch.