Av Per Julius Helweg

Hva viser historien – og hva sier nåtiden?

Når man skal vurdere hva som er landets mest populære småfly – idag og opp gjennom årene – holder det ikke bare med å høre med Luftfartstilsynet. I Drammen holder nemlig Kay Hagby til. Norges kaptein innen norske flyregistreringer.

Flymagasinet.no spør Hagby om hva han mener er det mest populære småflyet i Norge «opp gjennom tidene»:

-En kjapp telling gir antall på cirka 230-250 for hver av de tre hovedtypene Cessna 172 og franskbygde F172, Piper Cub og versjonen Super Cub og til sist, men ikke minst; Piper PA28.

Vi snakker da om en historie på nesten 80 år.

Hvordan er situasjonen i dag med kompositt, elfly og sportsfly?

Ja – for vi bør jo med all respekt kanskje definere «småfly»? Siden Flymagsinet.no er GA-bransjens nettavis, lar vi småfly være beskrivelsen på alt fra enseters Piper Pawnee PA25 og små sportsfly – opp til tomotors GA-jet.

Så småfly i denne sammenheng er altså alle de små flyene i norsk luftfart – de som utgjør begrepet GA.

En- og tomotors småfly

Cessna 172 Skyhawk	75
Piper PA18 Cub (inkludert PA19, J2, JC3 og L4-J Cub)	47
Piper PA28 Cherokee (150, 161 og 180)	28
Cessna 206 Stationair	25
Cessna 182 Skylane	26

Cessna fra USA er uslåelig i Norge mange år på rad. Foruten at flytypen finnes i hele 14 modeller (fra Cessna 140 opp til Cessna 208), teller de nå 178 fly.  

I Luftfartøyregisteret kan man ikke automatisk lese ut hvilke fly som primært er «på sjø» og således har flottører. Men svært mange Cessna 206 og flere 182-varianter er sommer og høst operert som sjøfly. Dermed kan man anta at i det minste et 40-talls sjøfly brukes i Norge.

Piper Aircraft holder en god «sølvplass» inndelt i ni modeller (der noen er inndelt i ennå flere nyanser; som de ulike Piper Cub-versjonene L4, L3 osv). Til sammen er det 150 fly med «Piper-logoen» på skroget.

Hva med de «store småflyene»?

Jo, disse finnes det mange av i Norge. Nærmere 25 tomotors små fly i enten skole-, klubb- eller kommersiell virksomhet – fordelt på Piper-versjoner (14 stykker PA31 og noen PA23), Diamonds komposittfly (7 stykker DA42) og en DHC6 Twin Otter og et par andre typer.

Diamond sine komposittmaskiner DA20, 40 og DA42 finnes nå i snart 30 maskiner med LN-.

Dette innebærer hele 500 småfly med fra ett til seks seter i Norge.  

Helikopter

AS 350 / 355 Ecureuil	80
Robinson R44	38
EC 135 / 145 (H135/145)	16
EC 120 Colibri	12
AW 139	7

I Norge er det i dag nesten 200 GA-helikoptre – alt fra private små maskiner til større arbeidshelikoptre i bruk av Politi og luftambulanse.  

Det er de franske Airbus-typene som er mest populære – særlig AS350 B3 som blant annet Helitrans er brukere av.  

Som private rekreasjons- og «hyttehelikoptre» er Robinson R44 (fireseter) og R22 (tosetere). 

På tredjeplass er det italienske maskiner fra Leonardo (tidligere AgustaWestland) som er populære. Disse brukes både av Politi og Luftambulanse.

Dette utgjør over 185 helikoptre i Norge som ikke er i fast rutetrafikk (det vil i praksis si offshore).

Større GA-fly

Beechcraft B200	22
Textron 680	4
Beechcraft B300	2
Bombardier Learjet 45	2

Blant de lekre tomotors GA-flyene i kommersiell drift, finner vi 13 jetfly. Men det er tomotors turboprop Beech 200 som i de aller fleste år har vært mest popis – i dag finnes hele 22 stykker med LN- på siden. Mye takket være Luftambulanse-ordningen.  

Tidligere var for eksempel typer som Cessna Citation og Falcon-jet de populære GA-jet`ene i landet. Eller turbopropfly som Cessna 404 og 441.

De forbindes gjerne med rike, kjendiser og VIP`er, men bildet viser en langt mer sammensatt brukergruppe enn som så.

Dette utgjør nærmere 40 store tomotors GA-passasjerfly i norsk register.

Dette er flymaskiner som er viktige i norsk samferdsel. Enten de flyr Statsministeren til hastemøte, overvåker norske havområder, henter syke nordmenn i utlandet eller frakter organer i 900 kilometer i timen.

I Norge er det primært Sundt Air og Airwing som flyr slike.

Sportsfly

ICP Savannah S, VG, XL	20
Aeroprakt A-22, A-32	18
Rans S-6 Coyote	17
Aerospool WT-9 Dynamic	16

Savannah-flyene bygget av italienske ICP er de mest populære blant sportsfly, kan vi se her. Blant de tyve LN-registrerte er de fleste av modellen VG som kom i 2004 og S-modellen fra 2010. Videre kommer ukrainske Aeroprakt og amerikanske Rans.

Tom Bjerke er fagansvarlig i Norges Luftsportsforbund (NLF) for sportsflyene eller LSA om du vil (tidligere mikrofly). Han sier til Flymagasinet.no:

-Det er 287 sportsfly som har eller har hatt flygetillatelse som var eller er gyldig til 1. juli 2020, eller senere. Dette er med andre ord et representativt utvalg for «sportsfly-Norge».

Det er nemlig NLF som holder tilsyn med sportsfly i Norge, ikke Luftfartstilsynet. Dermed må du summere alle fly fra Luftfartstilsynet med listen til NLF, og man ender på hele 1500 luftfartøy i Norge, inkludert Boeing, seilfly, ballong, småfly, helikoptre og sportsfly.

Av disse utgjør GA altså omlag 66 prosent av LN-registrerte luftfartøy.

Sportsfly kommer i UG (gyroplan), UR som er tre-akse sportsfly og UV som er vektskiftstyrte sportsfly.

-Registeret inneholder mye historiske data, og vi sletter ingen kjennetegn før eier ber om det, avslutter han

Men – har vi ikke glemt en viktig sjanger?  

Elflyene.  

Joda, de finnes nå mer enn bare prototypen til Brødreskift og den skadde LN-ELA – og teller tre-fire maskiner så langt. Dette tallet vil garantert vokse fremover.  

Kilde: Luftfartstilsynets Luftfartøyregister 2019, NLF og ikke minst Kay Hagbys ekspertise. Av de som er listet opp her, så er stadig endringer – og det kan være noen av disse som ikke lenger har gyldig LDB (luftdyktighetsbevis).