Av Per Julius Helweg

I visse kretser sier man at en 10-15 år gammel bil er gammel. Og ser man på design og nå etter hvert teknologi kan det stemme. Men bilen kan kjøre minst 250.000 kilometer om den stelles godt.

Uansett vil førerens miljø (kupé) sakte men sikte endre seg med tiden. Flymagasinet.no har her sett hvordan cockpiten på allmennfly har utviklet seg de siste femti årene kontra privatbilen.

Et typisk småfly i dag kan gjerne være over 25 år uten at noen verken ser eller føler det.

Selv om enkelte jagerfly på 1960-tallet hadde såkalt HUD (Head Up Display), så var det Space Shuttle som for alvor bragte skjermer inn i cockpit fra 1981. Romfart har alltid påvirket luftfart, så få måneder senere kom passasjerflyet MD80 med sin (den gang) glasscockpit.

Men man regner med Airbus A320 i 1988 som den første «full glass cockpit». 

Småfly har i all tid nærmest stilltiende blitt brukt som en plattform for ny teknologi. Eksempelvis business-jet som har en langt mer avansert glass cockpit fra 1990-tallet kontra sine rivaler Boeing og andre store.

Men likevel har tradisjonelle analoge «klokker» vært standard helt frem til 2010. Bilindustrien snakker mer om «digitalt dashbord», men målet er bokstavelig talt det samme; pilot og fly – som fører og bil – navigerer sammen mot målet langt tryggere enn for femti år siden.  

1960-tallet

Et tiår hvor man endelig hadde sluppet etterkrigstiden og det militære.

Nå ble det komfort og familie. Her er en Cessna 150 cockpit og en Dogde Charger T/R – begge fra 1969. De er like på den måten at de har synlige «skinnende» linjer og relativt tynne grep. Det var også nå man så fargene forsvinne fra interiøret; som her rød plast og brunt trevirke.

1970-tallet

Piper PA-28 Warrior (1978-modell) hadde mer luft mellom instrumentene. Noen av knappene fikk farger, som bilen også fikk. Spak og ratt blir litt tjukkere og holdes bedre i hendene.

Volvo 240 hadde store og enkle flater. Alt var solid med tjukke fester og kanter. Instrymentereing var helt analog. Føreren hadde ingen hjelpemidler i form av feltskifte, cruisekontroll eller navigasjon.

Piper og andre småfly har heller ingen form for skjermvisning på 1970-tallet. Radiofrekvensen for eksempel er av «trommel-typen».

Dessuten er endelig hanskerommet borte fra flymaskiner, i motsetning til bilen nede på jorda.

1990-tallet

Volvo V70 hadde nå to smale LCD-skjermer for klokke og radiokanal, men ellers ganske lik tidligere. Fargen på dashbordet gikk fra sort til grått og brunt.

Cessna 182 (til venstre – unødvendig å forklare…) i grått og Volvoen to år før var også helt grå. Småfly fikk nå enten oransje eller (som bilene) grønne LCD-skjermer til radio og transponder (og snart også GPS uten kart).

Linjer og overganger har blitt mykere og med lenger linjer.

Titter du ekstra nøye ser du at både askebeger og sigarettenner også nå forsvinner.

2010

Nå skulle det bli sort. Både hos Diamond Aircraft (modell 2010) og Mercedes-Benz E-klasse. Men det var kommet «glass» i form av navigasjonspanel og styreinformasjon rett foran fører.

Videre innføres det funksjonsbrytere på stikke og ratt. Instrumentpanelet og dashbordet beholde ofte den sorte fargen som tilsvarer en avslått skjerm, slik at et «avslått» fartøy blir sort.

Det ble da også 2000-tallet som skulle ta oss med inn i LCD-skjermens muligheter både i luften og på bakken.

I dag

Ser du fra Dogden i 1969 (øverst) til Volvos Polestar 2 her til høyre (2021), ser du hvor lite «støy» kupéen har; rene linjer og kun to skjermer med informasjon. Fargene er lysegrå også i cockpiten til Pipers PA-46 Meridian fra i fjor.

Samtidig har småfly fått minst én skjermfunksjon nærmest som for underholdning, da i dag kan både ringe og spille musikk fra blant annet Avidynes system.

Det har blitt en helt annen touch i cockpit siden starten. Ja, og var du i tvil; nå selvsagt med touchskjerm…

Fotos: Per Julius Helweg, Pintrest, Diamond, og Aest-Sales.com