Av Per Julius Helweg

I slutten av august dukket det opp et tysk småfly på Kjeller flyplass. Etter en lang ferietur i Norge krøllet været seg for de og Oslo ble redningen. Slik kom Flymagasinet i kontakt med far og flyger Michael Weyrauch og sønnen.

De to har i alle år besøkt nye land i en innleid PA28 Piper Cherokee Archer II. I år var det Norge og Vestlandet som stod for tur. Her deler de villig sin rapport fra turen i Norge med leserne.

Lettere å fly TIL Norge fra EU enn FRA

Som verktøy hadde de ukeskort gjennom Avinor, AOPA Crew-kort, men ikke Air BP-carnet. Det tok Air BP to måneder å produsere dette.

-Starten fikk fra Bielefeld i Tyskland via Aalborg til Stavanger Sola flyplass. Heldigvis hadde vi filet IFR siden Sola meldte om overskyet med vertikalsikt 100 fot og RVR (rullebanesikt) på 1000 meter. Ikke til å skjule at vi var litt nervøse ettersom dette var vår første IMC-flyging i år.

Covid-19 hadde hindret de fra nok trening. Likevel viste det seg at Sola ATIS`en var litt for pessimistisk:

-Vi brøt ut på ILS 18 med god sikt i 1000 fot.

Han fortsetter:

-Så må vi si at det å fly TIL Norge fra EU var mye lettere enn omvendt, noe vi erfarte på slutten av turen.

-En politimann møtte oss etter landing og sjekket nøye at vi ikke hadde vært i en «Covid-rød» sone nylig. Med en hyggelig anbefaling om å oppleve Prekestolen slapp han oss ut grinden.

Etter en god natt søvn i gamlebyen i Stavanger tok far og sønn den anstrengende turen opp til Prekestolen. Utsikten ned i fjorden var fantastisk.

Neste dag fløy de to VFR langs den forrevne kystlinjen til Bergen og hjemmet til Edward Grieg. Han stråler:

-For en enorm innflytelse Grieg må ha hatt på den norske identiteten, sier han.

De falt pladask for hans hjem utenfor byen med både pianokonsert og landskapet. Neste dag ble Fløyen besøkt med avsluttende middag på en etiopisk restaurant.

-Da vi ankom Flesland neste dag med bussen, slet vi med å finne porten inn til GA-området. Men en flyger fra Bergen Aero Klubb kjente oss igjen fra ankomsten og slapp oss inn. En ny utfordring var mangel på papir i fuel-anlegget; vi trengte kvittering.

Derimot var det en hyggelig service fra værtjenesten på telefon fra værvarslingen i Bergen. Hun mente de og Piperen skulle ha fine VFR-forhold inn fjorden til Sogndal.

Far og sønn fikk sitte i hangaren og lagde og sendte flightplan VFR til Sogndal:

-Vi tok av fra bane 17 og klatret til 6000 fot under veiledning av Flesland approach. Ruten gikk via Vangsnes (VNG) NDB-fyr og etter hvert gikk vi ned inn i fjorden. Et rutefly fra Oslo var på vei inn, men AFIS var flinke til å sekvensere oss begge inn.

Sogndal AFIS imponerte

Riktignok snakket Weyrauch om «Sogndal Tower», men uansett tjenestetype var han imponert over servicen på radio:

-De bistod oss faktisk til og med til å sikre nok margin til høyspentlinjene over fjorden. Dermed kom vi nok noe høyt inn finalen på bane 24. I et så utrolig fantastisk landskap blir man så konsentrert om flygingen at vi må nesten komme tilbake senere og ta naturen i øyesyn på nytt, ler Weyrauch.

Vel nede tok de to buss ned til Sogndal der de skaffet seg både overnatting og leiebil.

-Det gikk lekende lett, kanskje skyldes det Covid-19 situasjonen og mangel på turister, sier han og fortsetter: -Ja, leiebilfirmaet gav oss bilen uten å sjekke hverken førerkort eller ID og sa «bare sett den på flyplassen».

Den norske avslappende vennligheten overrasket dem:

-Det er en helt annen kundevennlighet enn vi er vant til fra Tyskland. En service vi trengte da vi tre ganger måtte utsette turen videre på grunn av sterk vestavind og lave skyer.

-Dette ga oss muligheten til å utforske det vakre området: Lustrafjorden, stavkirkene i Ornes og Kaupanger, det store isbre-museet i Fjærland, og en virkelig fin tur opp til Molden. Der oppe var det svært kaldt og vindfullt, så vi satte stor pris på steinhytta helt på toppen.

Etter seks dager i fjell- og fjordheimen, innså de to at Oslo nok gikk tapt ettersom ferien gikk mot slutten. Imidlertid klarte værtjenesten i både Bergen og Oslo over telefon og overbevise dem om å ta turen via Oslo ettersom en front i øyeblikket stengte Danmark.

God hjelp på Kjeller

-Jeg filet IFR til Kjeller og etter en tur uten trafikk rundt oss, guidet Oslo approach oss effektivt via et waypoint sørøst av Kjeller i 3000 fot og VFR inn på bane 30.

Der møtte de nok en gang utfordring med fueling:

-Hvordan skulle vi kjøpe fuel uten BP-kort eller Euro?

Men igjen ble de reddet av norsk vennlighet og service, ved at en flyklubb la ut for fuel og de to betalte direkte til klubben. Flymaskinen ble parkert på Kjeller og fjordbyen Oslo ble utforsket. Neste dag møtte de en generøs flyplasssjef som kjente på reisefølgets fuel-utfordring:

-These fees are on the house as it is much too complicated to bill a foreign pilot.

De to kan ikke takke han og Kjeller nok.

Ferieturen for de to ble avsluttet neste dag ved en IFR-flyging direkte til Kiel i Tyskland – i IMC-forhold. Michael Weyrauch må så peke litt morskt på sine landsmenn og den strenge holdningen de kan innta, ettersom meldingen over frekvensen til Kiel var:

“…you are not allowed to land since you haven’t informed customs 48 hours in advance of your arrival”.

De to la om ruten mot Lübeck i stedet der de fortollet inn og fløy VFR siste biten sydover til Bielefeld. På engelsk sier tyskeren som avslutning:

–This certainly was an exciting trip to beautiful Norway. We enjoyed the relaxness, and certainly will visit again!