Av Per Julius Helweg

Nordens Paris, Lyngsalpene og Tromsø flyklubb er bra! Men ikke nok, for Yngve Johnsen.

Flymagasinet fortsetter å portrettere menneskene bak norsk GA. Denne gangen er det entreprenøren bak BME Johnsen AS vi snakker med. Yngve Johnsen i Tromsø. Han bygger kaier rundt i værharde Nord-Norge.

FM: På de fleste bildene av deg er din kone Kirsti med. Er det tilfeldig?

-Nei. Flyging handler om mer enn spennende vær og instrumenter, sier han og forklarer:

-Det er ikke så mange som får med kona.

Og her er kanskje en interessant spore til økt aktivitet og glede over flysertifikatet.

Hvorfor tok du flysertifikat?

-Vel, ja – det har vært en gammel sak. Tanken stammer fra 1973 etter turer med seilfly i Trondheim der han studerte ved NTH (NTNU). Men man måtte dra helt til Verdal for å fly, og da blir det ikke mye tid igjen.

-Tilbake i Tromsø kunne jeg endelig gripe sjansen midt på 1990-tallet. Jeg tok teorien som privatist. Etter knappe 45 timers flyging ble jeg stolt innehaver av mitt PPL-A i 1997 gjennom Tromsø flyklubb. Ja, det gikk ganske fort. Etter dette kjøpte jeg meg inn i et sameie med fire andre i Piper PA-28-140 LN-HHH.

-Noen år senere, etter at jeg hadde blitt ene-eier på den, solgte jeg den til en kar på Frya flyplass i Sør-Norge. Samtidig kjøpte jeg en Cessna 182 på Torp. Det ble en interessant tur, ivrer Johnsen og beskriver opplegget slik:

-Jeg fløy selv Tromsø-Frya med «Trippel Hotel». Vel nede byttet vi plasser dagen etter og fortsatte ferden sørover mot Torp. Nå med meg som passasjer.

-På Torp kunne jeg, etter en typeutsjekk med instruktør, klatre om bord i min egen LN-PLH og fly den nordover på fem flytimer sammen med mekaniker Ronny, som kom ned med SAS. Tankene på flyet rommer 330 liter, så rekkevidden er der.

-Kjenner man Yngve vet man at det er langturer som er den store gleden.

Hvorfor flyr du langturer?

Han er ikke i tvil:

-Det startet rundt årtusenskiftet. Det var et privat arrangement «Årets Flytur» der norske småfly møttes på Mariehamn på Åland utenfor Finland. Opptil 110 småfly på det meste.

-Dette var starten på langturer arrangert av Tromsø flyklubb. Først til Spania i 2006 med fire fly og så Østersjøen rundt i 2007. Den siste med meg og fruen som deltakere i ett av fem fly.

Flymagasinet prøver å komme under huden og enda klarer få frem gleden med langtur. Hva er det som gjør at flere og flere liker dette?

-Du blir jo fort lei bare å fly inne i kontrollsonen. Vi bruker flyet til å besøke venner også i Syd-Sverige og Danmark. Det er ikke BARE flyturen; det er også fine møter med gode venner.

-I år kom jeg bare til Molde, mens fruen valgte å bli hjemme dels på grunn av Coronaepidemien. Været på Vestlandet satte en stopper. Men da kunne jeg ta et bedriftsbesøk på Åndalsnes i stedet. Når vi har venner inne i Sunndal, ble det deretter å fly inn dit fra Molde. Et vakkert sted med fin gressbane på 620 meter.

-På vei hjem igjen kom jeg over et flystevne i Namsos og «stod over to kast». Det ble tid til litt laksefiske i Namsen. I Bodø ble det fuel og besøk av kjente i påvente av bedre vær. Kom bare til Evenes neste dag og ventet hos min svigerbror i Harstad på vær til å fly hjem.

Men langturer med GA-teft kan også gjøres uten småflyet. Som ved å reise til USA på 13 dagers rundreise sammen med fly og romfartsinteresserte. Yngve Johnsen og hans sønn har deltatt på to slike reiser sammen med en gruppe romfartentusiaster med Erik Tandberg som med-deltaker og foreleser.

-I fjor hadde jeg avtalt med Erik at han skulle få være med på en flytur i Østlandsområdet fra Kjeller, når vi kom dit på vei til Jena for et Cessna-treff i juli. Dessverre ble avreisen fra Værnes forsinket med fire timer på grunn av tåke og dermed fikk Erik kollisjon med et møte på ettermiddagen. Som kjent døde Erik Tandberg 3. mai i år. 

Kirsti og jeg fortsatte da mot Tyskland og Jena flyplass. Der var det påmeldt 77 maskiner, men nå var det grått vær og bare under åtte fly kom frem.  Innehaveren kom dermed strålende bort til oss da vi landet med LN-PLH og ropte «You are my heroes».

Tromsøværingen ler godt.

-Fra Jena fløy vi til Dresden og så Berlin. En fantastisk by der vi brukte Strausberg flyplassen med tog rett inn til sentrum.

Hjemreisen til Tromsø gikk som året før via Ålborg og Trollhättan for besøk hos slekt og venner før retur i Norge via Torp – Dagali og Brønnøysund.

Ved mellomlandingen på Torp fikk en tidligere medeier i LN-PLH låne den til å gjenoppta sitt PPL-A.

Hvordan komme seg ut av landingsrunden?

Hans første tanke er elektronisk:

-Med så mange programmer på iPad`en (SkyDemon, AirPro og så videre) kan du planlegge mye raskere og enklere enn før. Dessuten pleier jeg å invitere med folk som har vært med meg før. I flyklubben har vi også lang tradisjon for å samle flere fly i lag.

Den mest aktive medlem i Tromsø Flyklubb fløy en Cessna 172 over Færøyene, Island og til Grønland i 2018, noe som inspirerte hele miljøet. Han har allerede kommet opp i 750 timer i løpet av åtte år.

Selv har Yngve Johnsen nå 900 timer siden 1997.

Hvordan vil du karakterisere en langtur?

-Vel, du må ut av Nord-Norge. Jeg vil si det må en overnatting til og en lengde som tilsvarer for eksempel Tromsø – Mariehamn, forklarer Johnsen. 

Hva er så det beste ved turer?

Man gjennomskuer fort den arbeidsomme karen:

-Opplevelsene! Menneskene! Vi har truffet så mange mennesker underveis. Dessuten må man ha muligheten til å værfast. Egentlig bør ikke ordet værfast være negativt; man er jo der.

Hvordan får du med deg passasjerer?

Han tenker litt:

-Tja, litt fra munn til munn. De ringer også gjerne til meg og spør. Innimellom kan jeg tenke:

-Hvem var det som pratet om en tur igjen…?

Noen får med seg folk for å spleise – andre får selskapets skyld.

Din favoritt-tur i Nord-Norge?

-Lyngsalpene! Her får du et utrolig fargespill i brevannene. Alt fra turkis, grålige sjatteringer, sjøgrønt og dype blå farger.

-Jeg anbefaler også flyplassene Bardufoss (alltid en hyggelig flyprat i og med flyskolen der samt minst to kroner billigere fuel) og Svolvær. Vakkert å fly utover Lofoten i godt vær. Se Hinnøya.
Svartisen.

-Videre må nevnes Sørkjosen og Hasvik. Her er det ofte noen sosiale sjeler i AFIS-tårnet som byr på vafler og kaffe.

Ikke rart man blir inspirert til å fly ut av landingsrunden igjen. Oppleve nye farger, mennesker og flyplasser. Ja, og det hele gjerne sammen med partneren din eller en flykompis.

-Ja, viktig å få med kona, som GA-piloten Yngve Johnsen sier med et smil.