Av Per Julius Helweg

-Vi skal utdanne den første zero-emission-piloten!

Espen Høiby er nesten elektrisk nå han tar imot Flymagasinet en travel hverdag i OSMs lokaler på Lysaker. Utenfor det store kontoret kan han se luftrommet der han i mange år fløy inn med DC-9 og MD-maskiner. Nå er det stille ettersom Fornebu ble lagt ned til fordel for Gardermoen.

Espen Høiby – fra kaptein til visjonær

OSM er et stort konsern som blant annet leier ut mannskap til skipsfart, men etter Høibys inntreden nå også luftfart.

I flere land har de også etablert flyskoler; USA, Norge og Sverige. Ja, for selv om reiselivet er hardt rammet av pandemien, står ikke fremtiden stille og venter. Høiby er CEO for det norske OSM Aviation og er supertent:

-Jeg tror de neste 30 årene blir revolusjonerende, sier han og påpeker: -Vi må endre vårt mindset – våre holdninger.

Litt paradoksalt nok er den tidligere flykapteinen fra SAS like positiv til det autonome flyet; eller dronen som man sier:

-De skal jo legge ned Kjeller om tre år? Hvor skal man etter det kunne reise stillegående med grønn luftfart? spør Høiby og fortsetter:

-Ja, hvor skal vi kunne fly fremtidens autonome fartøyer fra om de legger ned flystriper?

Han peker på de unge og ivrer:

-Det er jo for DE vi jobber. De tenker bærekraftig, smiler han og viser til:

-Se hvordan de ser ut til å leve livene sine: de shopper rundt. De setter seg ikke ned i en skolemaskin og håper at enten SAS eller Norwegian blir dere arbeidsplass de neste 30 årene. Statisk. Som da jeg startet i Nord-Norge på Dornier 228 i selskapet Norving.

På bordet står både modeller av turboprop, jetfly og helikopter. Raden illustrerer Høibys tanker:

-Nei, de aksepterer å bytte regelmessig. De er fleksible. Da må vi også være det.

Dette vil også utgjøre en stor endring i samfunnet ellers.

-Jeg tror vi kan oppleve dronetaxi fra 2024 og utover. Fremtidens GA-fly kan jo bli like gode på vertikal takeoff og landing. Da er jo en liten flyplass som på Kjeller gull verd.

-Så ja, vi må ikke bare spare på flyplassen. Vi må ha flere flyplasser.

Store vyer om grønn luftfart

Espen Høiby har et usedvanlig stort fokus på selve samfunnet med store vyer.

I fjor sommer ble han intervjuet av TV-kanalen CNN International ved Richard Quest etter at nyheten om bestilling av hele 60 Bye Aerospace -maskiner. Tidenes største elfly-bestilling.

Riktignok var intervjuet på TV-kanalen innrammet av luftfartens behov for en dobling av flymaskiner innen 20 år (kilde: Boeing/Airbus) og Høibys svar på hvordan imøtekomme behovet for «hvem som skal fly disse».

Til Flymagasinet (FM) sier han:

-Ja, vi har bestilt 60 stykker tosetere eFlyer2. Dette er Bye Aerospace (bygget på en tidligere plan om Sun Flyer med solcellepaneler) sitt skolefly drevet av en Simens el-motor. Flyet fløy første gang 8. februar i fjor.

Prislapp 3 millioner kroner per stykk.

Riktignok skal ikke alle til Arendal, men mange. Dette kan ikke minst påvirkes av hvordan flyplasser og forvaltningen forbereder seg på det grønne skifte i luften.

FM: Hva er status på dette prosjektet i dag?

-Vel, pandemien har forsinket Bye med et drøyt år. Men jeg snakker med de annenhver uke, og de er i det minste i rute justert for forsinkelsen. Det vil si jeg forventer levering ute i 2022.

De to modellene kalles for «eFlyer2» og «eFlyer4». Høiby har også et stikk til amerikanerne kontra Europa:

-Faktisk så syntes jeg EASA er langt mer positive overfor fremtidig zero-emission og stillegående luftfart enn FAA.

FM: Hva kan GA-miljøet i Norge i dag gjøre av grep for å bidra til innføring av elfly?

-Husk rekkevidden på batteri er jo ikke den enorme akkurat i dag. Og avhengig av flyklubben eller flyeierens bruk, vil det nok være noen år videre med en blandingsflåte. Kanskje en fossilmotor for å tilby langturer og en el-maskin for skoling.

FM: Hvordan fungerer norske myndigheter overfor deg som nærmest grunder innen fremtidens luftfart?

Espen Høiby kikker langt ut vinduet og leter etter ord. Norge er et lite land og det er ikke alltid så lett å bruke rene og av og til kraftige uttrykk.

-Forvaltningen kunne vært bedre

-Vel, jeg vil formulere det slik: Forvaltningen kunne vært bedre. Det er i dag for vanskelig å skape et AOC (driftstillatelse) og lignende. I positiv forstand; Norge burde jo ta grepet å bli ledende innen e-fly. Vi er jo så himla flinke på bilisme og andre miljøplattformer.

FM: Hvordan ser du på norsk GA – ja, hva ER GA?

-Jeg som har vært fire år i USA ser jo at GA er alt fra en flott Citation til en Cessna 172. Men jeg ser ingen slags ledestjerne for norsk GA, som man gjør med andre deler av luftfarten (eksempelvis navn som Bjørn Kjos, Dag Falk-Petersen og Kjetil Solvik-Olsen for å nevne noen).

Det vil si, når jeg tenker på GA og en hovedperson, så er det Rolf Liland jeg ser. Han ler og forklarer:

-Vel, vi fløy jo sammen. Men jeg ser han er stadig ute og uttaler seg på sosiale kanaler.

Så retter han seg opp og ser ut:

-Men fra litt spøk til alvor; norsk GA vil vært tjent med en oppreist ledestjerne, sier han.

FM: Hvordan gjør OSM det om dagen med pandemi og luftfarten i krise?

Høiby beroliger:

-Vi tar godt vare på elevene vi har. De blir fulgt opp. Riktignok stengte vi ned en stund, men nå flyr vi og er godt på track i skoleprogrammet. Dessuten har vi mulighet til å tilby de som nå er i «holding» på jobb å holde seg current gjennom skolens simulator og fly til en rimeligere penge.

OSM Aviation har på sine syv år vokst til nitten land og gir jobb til nesten 6000 mennesker.

-Det handler om å ta ansvar, sier han og forklarer:

-Bjørn Granviken styrer skolen med stø hånd – ja, han kunne være en god ledestjerne for GA.

Espen Høiby smiler og ser på telefonen. Tiden står ikke stille på kontoret hans, selv om det ikke er noen fly på vei ned mot Fornebu i høstsolen.