NLF – store, men færre medlemmer

Av Per Julius Helweg

Selv om ikke interesseorganisasjoner har som mål å konkurrere med hverandre, er det ikke tvil om at en viss form for kjernesaker og prosjekter lett kan oppfattes som å stå i forhold til hverandre. Og brukerne stiller seg naturlig nok spørsmålet:

-Hva gjør de og hva gjør dere for å sikre vår aktivitet?

Da oppstår en viss form for konkurranse. Og konkurranse er sunt. Flymagasinet tok for seg AOPA Norway sist. Der påpekte vi at de var lite synlige i GA-miljøet. Få timer etter publiseringen, annonserte de likeså godt en «AOPA-kveld» på Kjeller.

SYNLIG: Som NAK mener mange at forbundet var mer synlig i flymiljøet enn i dag. Her fra et Fly-in i 2000.
Foto: Per Julius Helweg

I dag tar vi for oss den største; Norges Luftsportsforbund (NLF). Det startet som Norsk Aero Klubb (NAK) med Roald Amundsen som første formann i 1928. Etter en gradvis overgang gikk NAK for fult inn i Norges Idrettsforbund (NIF) for sytten år siden og er således et rent forbund.

Forbundet har en rekke statuetter og strategier, og vi har utfordret de på noen av disse her.

John-Eirik Laupsa er generalsekretær på 12 året, og var raskt ute med å svare Flymagasinet.no. Han beskriver aktiviteten som de siste årene med at antall medlemmer har gått jevnt nedover, samtidig med at de som er igjen flyr mye mer.

Hva er den viktigste saken dere jobber med om dagen?

-Det er småflyplass-situasjonen i hovedstadsområdet, herunder jobber vi intenst for at rullebanen på Kjeller skal bestå. Andre viktige saker er arbeidet med å sikre allmennflygernes og luftsportsutøvernes interesser i den nye luftromsforskriften som nå er til utredning.

(Flymagasinet tok et kontrollspørsmål til Luftfartstilsynet som bekreftet at NLF har vært sentrale i luftromforskriften).

Samarbeider dere med andre foreninger og myndigheter?

-Vi har inngående samarbeid internasjonalt, nordisk og nasjonalt, sier Laupsa og forklarer:

-Vi har tydelig tilstedeværelse i Europe Air Sports samt representanter i EASAs regelverksgrupper. EAS har vært og er en nøkkelspiller i forbedringen og moderniseringen av allmennflyregelverket i Europa. Neste synlige resultat av arbeidet er introduksjonen av ny forenklet instrumentrettighet (BIR).

FORMANN: Roald Amundsen, her i Oslo i 1926 avfotografert på NTM.

-Nasjonalt jobber vi med EAA Chapter 573 og AOPA Norway, herunder gjennom samarbeidsutvalget. Dette utvalget jobber i hovedsak med flyplasspørsmål og er nå innstillende organ for bruk av resterende midler fra den såkallte Fornebu-potten.

-Sammen med EAA og AOPA er vi også med i referansegruppen for PAL (Luftfartstilsynets «Prosjekt for allmennflyging og luftsport»).

-Vi samarbeider tett med Avinor, herunder i forlengelsen av ordningen med bruk av flyplasser utenom åpningstid (PFLY). Vi jobber også tett med Avinor i sikkerhetsspørsmål og vedrørende elektrifiseringstiltak.

LAUPSA: Generalsekretæren er John Eirik Laupsa. Foto: NLF.

-NLF har tett samarbeid med Kjeller Flyhistoriske Kulturpark som fremmer bevaringen av rullebanen på Kjeller, med Norsk Luftfartsmuseum og har aksjepost i Kjeller Aero Senter og Rygge Aerosenter og støtter virksomhetenes drift på ulike måter.

-Til slutt har vi inngått samarbeidsavtale med Harald Krogs Minnefond, hvor det både arbeides med rapporteringssystem og et prosjekt for flytryggingsledelse. Sammen med minnefondet tok vi initiativ til at Luftfartstilsynet nå i år har etablert GA-sikkerhetsforum som bringer alle nøkkelaktører knyttet til allmennflyging sammen, sier John Eirik Laupsa.

Hvordan jobber NLF?

Det virker ikke som NLF har fått løst saker som «mindre kontrollert luftrom» og «flere anlegg for motorfly» referert til NLFs mål og strategier. Hva svarer du på en slik påstand?

-Om luftrom heter det eksempelvis at NLF skal sikre nødvendig luftrom for aktivitetene ved å fornye tilgang til ”tapt” luftrom og ved frigjøring av unødvendig kontrollert luftrom.

SØRUM: Et prosjekt særlig NLF har jobbet mye med. Faksimile: RomerikesBlad.

-Reduksjon av omfanget av kontrollsonen på Gardermoen (2013), herunder fikk vi sikret «dårligværsruten» nordover fra Kjeller via Nittedal – som uten NLFs innspill ville vært omgjort til kontrollert luftrom.

-NLF hadde en sentral rolle i å argumentere for hvorfor ikke-kontrollert luftrom i form av TIA fortsatt bør kunne være et alternativ til terminalområde (TMA med luftrom klasse C) for AFIS-plasser.

-NLF har fått Avinor Flysikrings gehør for at det kan frigjøres noe kontrollert luftrom i underkant av Oslo og Farris TMA, men dessverre er gjennomføringen forsinket. 

Hva gjøres med å sikre flyplassene – våre arenaer?

-Som eksempel på «å sikre» kan nevnes at Kilen sjøflyhavn nå er bevart. Her hadde Kilen sjøflyklubb nøkkelrollen, men NLF bisto iherdig i innspurten, herunder gjennom dialog med departementene.

IDYLL: I Kilen er det fremtidsplaner i en trygg idyll. Foto: Per Julius Helweg.

-Videre har vi bistått en rekke andre flyplasser (Leirin på Fagernes, Rygge, Rognan og Hamar).

-Som eksempel på «bedring til offentlige flyplasser» kan neves: På grunn av hastighetsforskrifter som er ment å gjelde båter, har sjøflygerne mistet tilgang til en rekke «landingsstriper» langs Norges kyst opp gjennom årene. Gjennom NLFs innspill til ny havne- og farvannslov er det nå slått fast at sjøfly ikke er å regne som «fartøy»  – men luftfartøy – når det er i avgangs- og landingsfasen. Dette har gitt fornyet sjøflytilgang en rekke steder langs kysten.

-En liknende sak: Gjennom lokale motorferdselsforskrifter lå småflygerne an til å miste tilgang til vann både i Vinje og Hol kommuner. NLF gikk tungt inn for å snu dette og oppnådde åpning av nye vann istedenfor lukking av vann.

Hva er dere mest stolt av å ha enten selv ha gjennomført eller deltatt i i løpet av de siste tre årene?

-Det er vanskelig å «velge blant sine barn» – vi har hatt flere små og noen store seire de siste årene. Men det å bistå Kilen Sjøflyklubb med å redde en av Europas viktigste sjøflyplasser kjentes veldig bra. At Norge fikk en egen småflystrategi i 2017 var viktig. NLF jobbet for å få LAPL(A) utvidet til sjø – det er nå på plass.

Hva er status for «Fornebu-potten»?

I kjølvannet av nedlegging av Fornebu flyplass i 1998, gav Staten 50 millioner kroner som var øremerket nettopp GA-miljøet i Osloområdet – den etter hvert omtalte «Fornebu-potten».

Laupsa; du er utvalgsleder og kan svare for dette. Hva er saldoen i dag?

-Fornebu-potten ble opprinnelig administrert av Luftfartsverket (nå Avinor). Det er fortsatt Avinor som administrerer potten, men AOPA Norway, EAA Chapter 573 og NLF er nå innstillende organ for å bidra til at man bare bevilger midler til tiltak som har bredest mulig oppslutning, sier Laupsa og fortsetter:

-Vi vil anslå at restsaldo er cirka 10–12 millioner kroner. Det er de tre organisasjonene sammen som vil innstille for hva som prioriteres, mens det er Avinor som fastsetter endelig vedtak.

MODELL: Eneste rullebane på Fornebu etter stengingen var det lenge modellflymiljøet i NLF som hadde.
Foto: Per Julius Helweg.

-Sett fra NLFs side vil det være naturlig å avvente prioriteringsvalget til Regjeringen har lagt fram permanent løsning for småflytrafikken i Osloområdet, i tråd med Stortingets bestilling, avslutter generalsekretæren.

Flymagasinet registrerer at temaet sikkerhet og elektrisk fremtid nesten ikke er nevnt i disse svarene. Ettersom forbundet i motsetning til AOPA Norway har mistet medlemmer i småflymiljøet, kunne dette kanskje være en tankevekker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s