Av Per Julius Helweg

Det er langt mellom filmer der flymaskinen er en viktig faktor. Og ennå sjeldnere er det at lyden av propeller fyller kinosalen.

Riktignok er det pandemi og flere kinoer er stengt i landet, men i dag er det premiere på kinofilmen «Horizon Lines» – en flytriller i varme og solrike omgivelser. De fleste av landets åpne kinosaler slipper dermed filmen i kveld, foruten at den kan streames fra 25. januar neste år.

Flymagasinet.no ble invitert på førpremiere «kinotur» i en enmotors GA-maskin over havet.

Nysgjerrig?

Vel, da er det bare å klatre ombord

Allison Williams spiller Sara og Alexander Dreymon spiller dykkeren Jackson, som begge er litt kjærester.

Historien er en ikke uvanlig fantasi blant mange flypassasjerer; piloten dør i luften.

Men i et småfly sitter man ikke bare med behovet for å vurdere om man skal gå frem i cockpit og prøve å hjelpe til. Her har du utfordringen nærmest i fanget.

«Må-Dø-Eller-Må-Lande-Flyet»-sjangeren er ikke oppbrukt. Heldigvis.

Nesten hele filmen foregår ombord i en GippsAero GA8 Airvan 8 -maskin, som ligner litt på en Cessna 208 Caravan som mange av leserne i Flymagasinet kjenner fra Norge.

Sara og Jackson er på en deilig øy i det Indiske hav – ja, umiddelbart ønsket jeg å bare å «være på» den stranden og nyte den vakre solnedgangen i mange timer. Men får lyst til å reise under starten av filmen.

Men som pilot venter man bare på å høre lyden av propp.

Sånn sett så mister de heldigvis fergen til naboøya Rodrigues, men får leid vennen Freddy Wyman til å fly de over.

«…en kasse med rom» er et slitt uttrykk, men her får den sin renessanse.

Hovedrollen har i og for seg Airvan 8-maskinen med sin ene Lycoming IO-540 -motor og ni seter. Det er ingen trykkabin.

Flight WA227 letter og man blir misunnelig på de som flyr VFR VMC dagslys i disse mørketider. Raskt begynner jeg å gjøre meg litt kjent i cockpiten, når Sara blir invitert til å sitte i høyresetet.

Men at pilotens hjerte kan svikte? Ja, det kan absolutt skje.

Det blir dermed en heftig kombinasjon av hendelsen med CatoAir i Norge for mange år siden (nær krasj etter kapring) og til «Må-Lande-Flyet»-sjangeren når kjæresten spør:

“Can you fly this plane?!»

Du bør nesten ikke ha med partneren din å se denne filmen uten at hun/han er helt overbevist om at småfly er trygt. Om du er redd for motorstopp over Skagerak, kan du også få litt fantasier i gang her.

Heftig, men savner litt troverdighet

Flykontrollen er litt enkel i sin fraseologi, men for alt jeg vet kan det være tilfelle her ute i det Indiske hav.

I løpet av en god time varer turen bokstavelig talt – og du får rene PC- , oppflyging og skilltest-følelsene flere ganger. Cb-skyer, IMC, hypoxi og drivstoff-utfordringer står i kø.

Et par ganger får jeg nesten litt vertigo og kjenner det kile i magen. Ser du bort fra autopilotknappen, så kan du nok bli skremt. Riktignok savner jeg litt bedre skuespillerprestasjoner, men man ER likevel i cockpit.

Litt på grunn av thrillermusikken og den store skjermen som en kino gir.

Uten å avsløre hvordan det gikk, må man si:

Jeg ble nesten like sliten som etter en flytur fra Norge over til Danmark uten headset. Man blir lett kritisk når man er pilot og ser en «cockpitfilm». Hadde Marcimian brukt litt lenger tid på å selv «lære å fly», så kunne detaljer lett vært gjort bedre.

Likevel vil nok filmen oppfattes som reell blant de som ikke kan fly.

Det hyggelige er at Sara som kvinnelig rolle ofte tar lederrollen både i luften og på bakken. Den tøffe mannlige kjæresten er nesten litt passiv. Slik skal det vel være i moderne filmmanus.

Men når drivstoffet endelig nærmer seg slutten, da blir det nesten ekkelt selv for meg som current pilot.

Horizon Lines er laget av regissør Mikael Marcimain. Han er svensk og har skrevet flere TV-serier. Filmen er verdt å se særlig på kino – eller så kan du arrangere en kveld med klubben eller flykompisene (lovlig antall deltagere, selvsagt) å bli med Airvan`en på en spennende flytur.

Flymagasinet.no gav terningkast 3.

Artikkel oppdatert 10.12 kl. 1420.