SMÅFLYSTRATEGIEN

I 2017 gav Samferdselsdepartementet (SD) ut et 48-siders stort dokument «Strategi for småflyverksemda i Noreg». Mange ble begeistret og spent på hva som nå skal skje.  

Sist publiserte Flymagasinet svarene vi fikk av Samferdselsdepartementet (SD) i forhold til Småflystrategien og tilgang til landingsplasser og luftrom.

Men hva HAR skjedd på disse tre årene?  

I denne siste delen tar vi for oss aktivitetene i luftrommet, trening, PAL og miljø for å nevne noe. Dokumentet siste del om dette innledes slik:

«Eit sentralt verkemiddel for å sikre tryggleiken i luftfarten er å regulere luftfartsaktivitetar gjennom lover og forskrifter. Luftfarten er svært regelstyrt. I tillegg til reguleringar på luftfartsområdet vert småflyverksemda påverka av reguleringar på ei rad andre område òg».

6.3 Strategi   

• Regjeringa vil legge til rette for at reguleringa av allmennflyging i Norge følgjer de prinsippa som går fram av EASA sitt vegkart for regulering av allmennflyging. Også regulering utenfor luftfarten sitt område skal ta tilbørlig omsyn til de behova småflyaktiviteten har.  

• Regjeringa vil sjå nærmere på korleis oppgaver som styresmaktene har når det gjelder allmennflyging, kan organiseres på en mest mulig tenkelig og samfunnsøkonomisk fornuftig måte.  

• Regjeringa vil legge til rette for at regelverket for allmennflyging – mellom anna regler om godkjenning av flyplasser, konsesjon for landingsplasser og avgrensing av vekt for mikrofly – vert utforma i tråd med prinsippa i det felleseuropeiske regelverket, at regelverket er tilpassa de behova småflyver verksemda har og tilpassa ny teknologi.

FM: Hvordan har SD lagt til rette for dette siden 2017? 

-Ytelses- og risikobasert tilnærming benyttes i stor grad i prosessen for å utarbeide nasjonale forskrifter. Arbeidet med å rydde opp i de nasjonale forskriftene pågår nå, men krever at riktige koblinger til EASA-regelverket er på plass. Enkelte endringer av de nasjonale forskriftene er også knyttet opp til ny basisforordning (EU) 2018/1139 som forventes å komme på plass i Norge i løpet av våren 2021. 

• Luftfartstilsynet skal arbeide målretta med tiltak som å legge til rette for allmennflyging og luftsport gjennom PAL II-prosjektet. 

FM: Hva er status for dette PAL II-prosjektet? 

Her våknet departementet skikkelig til liv og svarte godt:  

-Prosjektet for allmennfly og luftsport (PAL II) ble opprettet i 2017. Prosjektet har blitt ledet av Luftfartstilsynet, med en ekstern referansegruppe bestående av NLF, AOPA og EAA 573. 

-Prosjektet har bestått av tre delprosjekter; regelverk, andre tiltak enn regelverk og miljø.

–Luftfartstilsynet har innhentet innspill fra referansegruppen og gjennomført en spørreundersøkelse med fokus på regelverk. Statsluftfart, operativ forskrift for anneks II luftfartøy og nye tekniske forskrifter for anneks II luftfartøy har vært prioritert. I neste runde vil prosjektet se på forskrift for sertifikater for anneks II luftfartøy og forskrift for mikrolette luftfartøy. Delprosjektet som omfatter «andre tiltak» er i praksis en satsning på sikkerhetsformidling innenfor allmennflysegmentet.

-Dette omfatter en rekke kampanjer som for eksempel har blitt delt per ordinær post, sosiale medier, på Luftfartstilsynets nettside og via sikkerhetsbrev til alle som har LAPL, PPL og privat helikoptersertifikat. GA-konferansen er et annet produkt innenfor dette segmentet. Luftfartstilsynet har i samarbeid med andre etater og organisasjoner i bransjen etablert GA-Flysikkerhetsforum. 

-Det siste delprosjektet omhandler miljø. I praksis har dette prosjektet omfattet løsninger for flyging med elektriske fly. Rammen for flyging med Norges første elektriske fly, LN-ELA, er et eksempel som inngikk her. Verdens første elektriske luftfartøy nå sertifisert av EASA. 

–Prosjektet avsluttes 1. januar 2021. Luftfartstilsynet vil skrive en oppsummering av prosjektet som viser hvilke tiltak som har blitt gjennomført og hva som er utsatt. Gode erfaringer og løsninger som har blitt utarbeidet i prosjektet blir da overført til Luftfartstilsynets normale driftsorganisasjon. 

• Luftfartstilsynet skal vurdere regelverket som avgrenser kva lufthavner som kan brukes som base for motorflyskoler. Det skal gjøres i samband med innføring av nytt felleseuropeisk regelverk for såkalt deklarerte treningsorganisasjoner (Declared Training Organisation, DTO) høsten 2017.  

• Styresmaktene vil legge til rette for informasjonsarbeid overfor allmennflysegmentet for å sikre at regelverket vert lett tilgjengelig. Informasjonen bør styrkest gjennom god og markedstilpasset rettleiing, maler og nettkurs. 

7.3. Strategi  

• Regjeringa vil legge til rette for at småflyaktiviteten skal gi minst mulig klima- og miljøkonsekvenser.  

FM: Hva har skjedd her siden 2017?

-Regjeringen er opptatt av at all flytrafikk skal gi minst mulige klima- og miljøkonsekvenser. CO2-avgift og kvoteplikt er de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten, i tillegg til innfasing av utslippsreduserende teknologi og bærekraftig luftfartsdrivstoff. Mye av dette er også relevant for småflyaktiviteten. 

• Regjeringa vil prise utslepp av klimagasser og andre miljøskadelige utslepp fra småflyaktivitet gjennom generelle virkemiddel, som CO2-avgifta. 

FM: Er dette gjennomført? 

-Ja, det gjøres kontinuerlig. I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen og øke CO2-avgiften med 5 prosent ut over prisstigningen. Økningen gjelder også flydrivstoff, herunder det som brukes i småfly. 

• Regjeringa vil vurdere å differensiere lufthavnavgifter og gebyr som allmennflyginga vert pålagd etter miljøkjennetegn, så framt generelle virkemiddel ikke egner seg for dette.  

• Regjeringa støtter det initiativet Avinor har tatt for å legge til rette for elektriske luftfartøy. 

FM: Hvordan støttes dette gjennom Samferdselsdepartementet (SD)? 

-SD har fått utarbeidet et forslag til program for innfasing av elektrifiserte fly fra Luftfartstilsynet og Avinor. I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen foreslått å innføre fritak for flypassasjeravgiften for reiser med lav- og nullutlippsfly, forutsatt ESAs godkjenning.

Hensikten med ordningen er å gi en viss risikoavlastning for utviklere og potensielle kjøpere av fly med lave eller ingen utslipp, og det kan være relevant for småflyvirksomheten gjennom slike kanaler. Flere virkemidler vurderes, og regjeringen vil komme tilbake til dette. 

• Regjeringa ser positivt på det arbeidet Avinor gjør med å legge til rette for sal av biojetdrivstoff på flere lufthavner enn Oslo lufthavn og Bergen lufthavn. 

FM: Er dette tilrettelagt mange steder? 

-I 2020 ble det innført et generelt omsetningskrav til biodrivstoff i luftfarten som sier at 0,5 prosent av totalt omsatt mengde drivstoff per år skal være avansert biodrivstoff. 

• Luftfartstilsynet vil vurdere om elektriske luftfartøy kan nyttast til grunnleggende skolevirksomhet i Norge, jf. kapittel 6. 

FM: Hva er status her? 

-I dag finnes elektriske fly i sertifisert utgave, og dette en problemstilling som i utgangspunktet løses igjennom EASA og med felleseuropeiske regler, avslutter seniorrådgiver Edvard Andersen ved Kommunikasjonsenheten i Samferdselsdepartementet.