Villmarksflyet – derfor ble den populær i Norge

Av Per Julius Helweg

Du har sikkert sett de gamle Shure 55-mikrofonene som Elvis Presley og Marilyn Monroe holdt i hånden? Videre har du sikkert hørt bien summe om sommeren?

En av de mest spesielle småfly er nettopp kombinasjonen av 50-talls design og nydelig lyd. Republic RC-3 Seabee.

DATTER: Mette Leth-Olsen trives også godt «på sjøen» med Seabee. Foto: Privat

Seabee-kjenneren Steinar Sævdal stråler når Flymagasinet spør han, ettersom dette er hans favorittfly. Han sier:

-Meg bekjent, er LN-PLO eneste Seabee som flyr i Norge, ja. Jeg tror ikke det fins flere i Norge. I Sverige er det fortsatt flere Seabeer som flyr.

VÆRNES: «Lima Lima Oskar» i hangaren på Værnes. Foto: Per Julius Helweg

Men hva er egentlig historien til det såkalte «villmarksflyet»? Og hvorfor ble den så populær i Norge?

Tanken om tusenvis av flygere

Ideen til flykroppen hadde flypioneren Percival Hopkins «Spence» Spencer fra USA. Han jobbet før verdenskrigen både med Curtiss flybåter og med Sikorsky om å konstruere amfibie- og flybåter. En rekke prosjekter ble naturlig nok lagt på is i forbindelse med krigen. Blant annet flybil-prosjektet Spencer S-12 Air Car Amphibian som ikke var ulik den endelige Seabeen.

PILOT: Per Otto Leth-Olsen bærer en original og viktig tradisjon på vinger videre. Foto: Privat

Men han ante at de mange flygerne som kom hjem fra krigsinnsatsen i Europa ville ønske å fortsette å fly på fritiden. Samtidig med freden, kom hans prosjekt på vingene. I disse årene gikk man i praksis fra sjøfly via amfibieskrog til landfly kun med hjulunderstell. DNL (i dag SAS) var først ut i Norge etter krigen med amfibiefly.

Seabee er et helmetall enmotors amfibiefly. Motoren plasserte Spencer høyt som «skyvepropell». Det ble en 6-sylindret rekkemotor Franklin 6A8 med 215 hestekrefter.

Dessverre falt anslaget om tusenvis av kunder og 5000 fly fort til jord. De fleste av flygerne som hadde fløyet jager- eller transportfly over Europa kom seg aldri i luften igjen etterpå. Luftforsvaret trakk ordre og «bare» litt over et tusen fly ble produsert.

SOMMERIDYLL: Et amfibiefly er muligens det ultimate småflyet. Foto: Mette Leth-Olsen.

I dag er snaue 100 fortsatt flygedyktige, og ikke overraskende i USA.

I Norge

Likevel ble flytypen faktisk en av de mest populære etter krigen i Norge.

Flypioneren Thor Solberg var han som importerte den første bien til Norge våren 1947. Det vil si; han hentet likeså godt elleve stykker. Stykkprisen lå på under 50.000 kroner.

Riktignok kom de til Bergen i båt, men etter få uker var de første i trafikk for Vestlandske Luftfartsselskap AS. Ettersom det er en amfibiemaskin og Flesland ikke var bygget, ble Sandviken en utmerket base – midt i byen.

VÆRNES: «Lima Lima Oskar» i hangaren på Værnes. Foto: Per Julius Helweg

I tillegg opererte også selskapene Widerøe, Polarfly, Trøndelag Flyselskap, Sørfly AS og Mørefly AS et titalls Seabee kommersielt. Etter mange år med strevsom bæring høyt opp i en Otter på flottører, ble det lettere å frakte pasienter med Seabee. Slik kunne man frakte både syke mennesker ut av villmarken – og friske mennesker inn i villmarken. Villmarksflyet hadde sin misjon.

Få steder i Norge er nettopp tradisjonen tatt vare på bedre enn i Trøndelag. Rock, klesstil og biler. Og på drikkevannet Jonsvatn i marka utenfor Trondheim, finner du også amfibiemaskinen.

Trønder tar tradisjonen videre

Fire år etter at den siste Seabee ble solgt til Sverige etter 57 år med «mikrofonflyet» i Norge, hentet flyteknikeren Per Otto Leth-Olsen sin drøm fra USA i 2008. Denne ble luftdyktig igjen med registering LN-PLO etter nesten to års restaurering og hadde sin andre jomfrutur fra Værnes flyplass opp til Jonsvatn.

Når Flymagasinet kontakter Per Otto Leth-Olsen; er svaret

HYTTA: Ja, hvorfor ikke dra amfibien opp på land mens kaffen nytes i solveggen? Foto: Privat

-Beklager sent svar, er pensjonist så det er litt travelt. Jada, jeg har Seabeen enda, på elevte året. Jeg flyr noen turer her og der, til mitt feriested på Hitra også, sier han og fortsetter:

-Min far Petter Leth-Olsen kjøpte en Seabee LN-TVV av Ernst Flater Hansen i Molde i 1962, og brukte den i begynnelsen til demonstrasjoner av Jobu motorsager nordover i Norge, ettersom han drev forretning av skogsredskaper i Trondheim.

Harald Pettersen var da pilot på disse turene.

I 1963 var Per Ottos far initiativtaker til oppstart av Trønderfly AS på Lade der de brukte Seabeen der til luftambulanse sammen med en Cessna 180 LN-BWA på flottører med base på Jonsvatnet.

-Far fikk med seg Iver Havdal og Per Ristan som var henholdsvis tekniker og pilot. Det var smått med penger, men far finansierte aksjer til dem pålydende 24 prosent hver for å ha en eierfølelse til selskapet, sier Seabee-piloten.

BOBLE: Luftfartens VW Boble sier noen. Uansett et luftens villmarksredskap Foto: Per Julius Helweg

Hangaren står enda her ved vannet på Jonsvatnet på hans eiendom, der min Seabee LN-PLO sto de første årene.

«Big, old slow»

Med en totalvekt på 1361 kilo klarte flyet en topphastighet av 105 knop, men måtte kuske på lave 95 for å klare 490 NM rekkevidde. Lave tall, vil du kanskje si – mens drivstofforbruket var høyt; hele 60 liter i timen. Ikke helt optimalt, med andre ord.

Flygerne sa den «letter fra vannet etter 25 sekunder – nesten 330 meter. På land ville jeg brukt 250 meter». En avis som intervjuet Widerøe-flygere skrøt av flyet som kunne «lette fra asfaltbane på Oslo/Fornebu og fly på knappe to timer til Trondheimsfjorden og lande på vannet utenfor sentrum».

Når du har oppnådd 20 knop, ligger maskinen å surfer på bakre del av båtskroget, før den plutselig er i luften.

KØFRITT: Med amfibiefly har du køfri reis til hytta. Foto: Per Otto Leth-Olsen.

Og hører du en kraftig humlelyd på himmelen, kan det være Leth-Olsens «sjøbie» som er på vei inn for landing.

Så selv om dagens småfly kommer i kompositt og våre flystevner ofte preges av svært gamle veteranfly, må vi ikke glemme den gylne retrotid.

I dag kan Leth-Olsen summe ut og over fjorden sin bie. Til øya Lya på Trøndelagskysten med familien. En tanke som garantert skaperen av Seabee, Spencer ville applaudert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s