Av Per Julius Helweg

Ta en kikk i flyets loggbok og se hvor mange ganger den fløy TIL et sted – og ikke bare en slynge og hjem igjen.

Hvorfor besøker vi ikke naboflyplassene våre oftere?

Det vil både gjøre deg tryggere som pilot ved å benytte ulike type rullebaner, omgivelser og prosedyrer. Men aller viktigst; hvorfor har du brukt 100.000 kroner på et PPL-flysertifikat?

Forhåpentligvis for å reise rundt som din egen flykaptein – treffe andre likesinnede og ikke minst oppleve andre flytyper og lære mer.

Det gjør du ikke når du flyr ENEV-ENEV…

• Ta en kopp kaffe hos flyklubben på andre siden av fjellet og få tips til bedre klubbdrift?
• Nyt en bedre Tapas burger i Florø i gangavstand fra flyet?
• Strekke på bena og skifte sete på Klanten etter en vakker tur over fjellet

Resultatet er et stedvis kaos av informasjon.

Per Julius Helweg

Uten å bli beskyldt for å mene at prosedyrer ikke trengs, at det er for dyrt eller at nordmenn er noen suringer, så kan det være verd å stoppe litt opp og betrakte miljøet vårt. Hvor finner du reglene om naboflyplassen? Hva slags miljø møter jeg der? Er landingsavgiften urimelig høy – eller tilbyr et årskort?

Reglene – et spredt kaos

Luftfartstilsynet har egen GA-seksjon som blant annet fører tilsyn med alle flyplasser og striper som har krav til «teknisk-operativ godkjenning». Innehaveren av en slik flystripe må lage en Driftshåndbok der alle data om plassen nedtegnes. Konsesjon gis for 10 år om gangen.

Jeppesen er en fabrikant av flykart for hele verden – både IFR og VFR. De har normalt en lett oppgave med å omsette alle lands AIP til sitt faste og noe enklere format.

For VFR-flyplassene som ikke dekkes av en AIP, må nødvendigvis Jeppesen enten få uoppfordret informasjon fra flyplasseier eller/og bruke Driftshåndbok-data.

I tillegg har tjenesten MyPPR.no blitt svært populær, og tilbyr lagring av blant annet flykart, informasjon og flyplass håndbøker.

Resultatet er et stedvis kaos av informasjon. Og gjør som Flymagasinet.no: ta en stikkprøve på en av flyplassenes kart, driftshåndbøker, myPPR og gjerne en nettside eller Facebook-side, så vil du nok finne mye divergerende data.

Kartet sier kanskje «venstre landingsrunder», mens en utdatert driftshåndbok sier «høyre». MyPPR kan vise regler som sier «plassutsjekk», mens det i Jeppesen kun står «PPR». Du som pilot er ikke uvanlig innom minst 4-5 ulike kilder til regler for én flyplass.

Slikt skremmer.

Du vil jo som pilot følge reglene og prosedyrene. Ikke minst på en flyplass du besøker.

Gjestfriheten – er den til stede?

Dette er et eget fenomen i Norge.

Flyr du over sjøen til Danmark blir du møtt med åpne armer og smil – og gjerne en åpen kafè. På Gotland inviteres du til å overnatte i flyklubben. I Tyskland der du hjertelig inviteres inn på klubbens egen pub og hvor de ønsker å høre mer om hvordan det er å fly i Norge.

Hvordan tar vi imot en ukjent LN- som suser inn over terskelen en vårdag?

Med armene i kors og et morskt blikk?

-Fulgte han virkelig landingsrunden 100 prosent korrekt, nå da?

-Hva gjør hun her?

-Kan vi finne noen brudd eller feil på prosedyrene?

Nordmenn er nok litt mer lukket og sære sett i forhold til bare våre naboland. Men også miljøet på sjøen kan være utfordrende; som når du kommer seilende til en ny brygge og skal fortøye i vind. Da er det ikke bare nordmenn som står og «venter på smell».

Likevel er nettopp slik usikkerhet til naboens flymiljø, nettopp en spore til litt frykt for å «drite seg ut». Da er det kanskje enklere og mindre skummelt og bare putre i egen landingsrunde. Uten utfordringer og ny læring.

Avgiftene – alt fra gratis til urimelig

Litt som regelkaoset; hvor står det prisen for å lande? Hvordan betaler jeg?

Hvorfor koster Rakkestad 300 kroner, når Gardermoen er tilgjengelig for 279 kroner?

Hyggelig nok finnes det flere med «gratis avigft mot vaffelspising». Hvem kan takke nei til det?

Likevel er det ikke ønskelig at vakre flystriper med godt miljø skal gå dukket fordi man ikke tar seg betalt. Her kunne man eksempelvis laget en uformell standard i landet – og tenk om alle flystripene brukte Vipps.

PPR – nødvendig?

Nok en gang en «regel-sak». Det er nesten ikke den flyplassen du kan bestemme deg for å fly til når du allerede er i luften. Riktignok er det et krav til å undersøke forholdene ved rullebanen du skal fly til, men dette kan ofte gjøres over radio.

La oss si du flyr airwork over Trondheimsfjorden og været blir bare bedre og bedre. Du KAN Værnes ut og inn, så fristelsen for å besøke Oppdal denne søndagen er stor. Men det hjelper ikke å få en god tilstandsrapport fra en hyggelig LN- i området så lenge du ikke har «søkt» om PPR.

Riktignok er myPPR en flott forenkling med tanke på å måtte ringe flyplasseier eller noen steder sende e-post noen dager i forveien. Men spontaniteten og friheten blir litt hemmet.

Mange vil hevde at PPR kunne lett byttes ut med PNR (Prior Notice Required), når man jo i praksis aldri får et nei.

Hva munner alt dette ut til?

Jo, tidvis en vegg av hindringer som gjør at det enkleste er å fly «ENEV-ENEV».

Gjør det hyggelig og trygt

Ord med Y hører vi flygere mye. Da må det ikke blir TRIST og USIKKERT.

Bruk våren til å gå gjennom din lokale flyplass med tanke på informasjonsvelde og miljøet. Puss støv, opp med smilet og ut med armene. Gjør det attraktivt å komme.

Derfor jobber Flymagasinet med en større sak [kommer i løpet av våren] som skal ta for seg nettopp dette med «flyplassen»; hvor finner du informasjon, hvor skal egentlig flyplassdata ligge – og er kartene og driftshåndbøkene oppdaterte?

Her vil både Luftfartstilsynet og ulike flyplasseiere stilles «mot veggen».

I mellomtiden bør du ta turen over til naboen og si hei.