SLIK BLE KILEN ET SJØFLYMEKKA

Foto: Jan Lilleby

Av Per Julius Helweg

Når jeg er fornøyd i livet, da tenker jeg meg ut i Kilen…

Ute i Kilen der det hersker en magisk stemning over natur og flydur. Flydur som for meg betyr teknologi, reise og vennskap. Dessuten var det på flyplassen som lå her at min karriere, min flyging og min reise startet.

Hva er Kilen i dag – og hvordan foregikk DEN reisen? Vi tar deg med utover vannflaten og gir innblikk i dagens sjøflybase. Landingsplassen som i dag er fredet i allefall frem til 2028 og faktisk en elsket flybase for bæringene.

2012: Kilen før de nye bryggene kom på plass. Foto: Per Julius Helweg

Det har ikke vært bare én kamp eller to prosjektarbeid. Hele tiden arbeides det trutt og jevnt for å bevare og ikke minst utvikle et godt og trygt miljø.  

Av nyere dato har tidligere forbrukerrådsjef og Høyrepolitiker Kristin Moe gjort en solid innsats, sammen med leder av klubben gjennom 14 år; Tore Kinnerød. Men også Jan Lilleby sammen med NLF har lagt ned mye ressurser. Lilleby er både sjøflypilot og bor selv i området.  

1975: Cessna LN-BIN til Sven Buchholz Ski & Sjøfly. Foto: Carl Olav Mjåsdal

I mange år opererte også GA-miljøet fra Kilen hele året. Selv en iskald vinterdag på isen. Carl Olav Mjåsdal er en av de mange fra Kilen. På bildet vi fikk låne av han, ser vi hans datter helt til høyre som i dag flyr selv.

Men hvordan ble denne lille kilen av Oslofjorden til det som nå betegnes som Nord-Europas sjøflymekka? En base som til og med svensker og finner misunner oss. Flymagasinet.no har snakket med sjøflyfolket og sett på historien og forutsetningene. Det er spennende lesing.

Sjøflyene var starten på luftfarten 

Historien til Kilen har flere kapitler. Ja, flere navn om du vil. Kilen er fra Lilløykilen som det heter geografisk korrekt om man holder seg til vannet langs Lilløya. Men på kartet står det hovedsakelig Storøykilen – fra Storøya – landet som ligger der rullebane 06 lå.

Uansett – det første kapitelet startet mer enn ti år før Fornebu flyplass.  

De første barndomsårene til norsk luftfart foregikk på sjøen i mangel av rullebaner. Særlig kyst-Norge med post- og fraktruter som ble igangsatt av Widerøe og senere DNL (i dag SAS). For Oslos del var det primært Ingierstrand på østkanten av byen (Widerøe) og Gressholmen inne i havnebassenget som fikk bølger av flottørene på 1920 – 1930-tallet.  

FLYSLEKT: Carl-Christian Gunnestad (t.v) er barnebarnet og Turid er stedatter av legenden Alf. T.h. er Alfs sønn Hans Jørgen. Her fra publiseringen av boken om han, ved Rob Mulder (midten). Foto: Tordis Ødbehr.

Den første landingen på fjordisen utenfor Snarøya skjedde 1925. Egentlig var det i nabokilen Holtekilen med pilot Alf Gunnestad bak spakene på sin Strehla-maskin. På grunn av alle skøyteløperne, flyttet man to år senere over til Kilen.  

Han utdannet over 175 flygere fra Kilen og er i dag et ikon innen norsk luftfart. 

I dag har hans barnebarn Carl-Christian Gunnestad praktisk talt tatt over stikka og flyr familietradisjonen videre. En tradisjon som i flere år blant annet innebar «pølser».

Artikkelforfatteren som selv karraktiserer seg som av dagens middelaldrende generasjon, har selv fått oppleve gamlekara sine ritualer. Et medlem av Oslo flyveklubb som fløy opp selv med landingshjul og fikk sitt sertifikat, måtte ta med pølser ned til Gunnestads venn Gunnar Bakke og by på pølser.

BAKKE: For Gunnar var det fly, pølser, fiske og fly som gjaldt. Her fra 1970-tallet. Foto: Øyvind Munch Ellingsen.

Gunnar Bakke var en av ildsjelene i Kilen – alltid med kjeldress og i full gang med et prosjekt. Ja, listen over historiske navn er mange og de fortjener en tanke når man rusler ut til fjorden.  

Kilen ble raskt et mekka på «bøljan blå» om sommeren og på «glattisen» om vinteren. Noen turer gikk ikke lenger enn opp til Bogstadvannet, andre gikk helt til Nord-Norge.  

Oslo flyveklubb hadde fra 1936 lokaler inne i byen, men i 1956 overtok de en brakke på Fornebu flyplass. Klubben fikk sin egen motorflygruppe i tillegg til sjøflygruppen i Kilen og seilflygruppen på Notodden. I dag er Oslo flyveklubb en ren motorflyklubb på Kjeller og seilflygruppen ble egen klubb på Notodden. 

Sjøflygruppen ble til en egen Kilen sjøflyklubb og har i dag nesten 100 medlemmer. Mer enn 13 fly sogner til bryggene.

MINNER: Bilder fra historien pryder veggene i klubben. Foto: Per Julius Helweg.

De røde lokalene fra 1978 har blitt godt grillet av sommersol og pisket med saltvann, og i år stod endelig de lokalene ferdige etter et flott ansiktsløft.

12. mars i år var Oslo flyveklubb 85 år.

På denne tiden har over 700 flygere blitt utdannet – og flere av de flyr idag for de store flyselskapene.  

Dagens operasjoner er trygge og godt integrerte 

Etter at Oslo lufthavn ble flyttet fra Fornebu til Gardermoen, har Kilen klart å bestå og flyr dermed inn i sitt 96 år. Samtidig har en storstilt boligutbygging grodd nærmest helt inntil sjøen – uten at noen har pekt med fingeren mot sjøflyene.  

SAMARBEID: Det er ingen problem med å samarbeide mellom fly og eksempelvis kajakkmiljøet. Foto: Per Julius Helweg.

De får dermed lande og lette på kanten av selveste naturreservatet.  

Kilen har definert landingsbanen som 07-25. Egentlig ganske naturlig – bokstavelig talt. Ser man på et Oslo-kart, oppdager man lett at svært mye landområde strekker seg nettopp fra nordøst mot sydvest. En over 1000 millioner år gammel og innsunket del av jorden på tvers av Østlandet, har blitt liggende med skifer, kalk og sandstein opp i dagen. Lagene er foldet i den aksen som utgjør nettopp kompasskurs 250 grader.  

I denne da naturlige landingsbanen er nesten 100 medlemmer i dag aktive og såldes kanskje Nord-Europas største rene sjøflybaser. De benytter mer enn femten Cessna-maskiner samt en mindre GlaStar og har godkjent flyskole og en liten hangar.  

Så lenge Kilen lå under Fornebu kontrolltårns sone, var det samme frekvens. I dag kaller de opp på «Oslo traffic 122,000» – med Lysakerfjorden, Nesoddtangen og Gåsøya som rapporteringspunkter.  

Et van(n)vittig bra springbrett 

Oslos hundretusener av innbyggere beslaglegger mye natur og naturressurser når de skal på helgetur eller ferier. Særlig med vei og jernbane. Tusenvis av kilometere med enten asfalt eller stål skal utvikles for deretter å brøytes gjennom skoger, over mark og gjennom tettbebyggelse.  

Sjøflyene er dermed unike.  

Ta 30-bussen fra byen og rusle ut til trebryggen der flyet ligger uten annen infrastruktur enn en vindpølse.  

30 minutter etterpå fisker du fra et stille fjellvann, eller timen senere er du på hytta på Sørlandet.  

Flere av pilotene i Kilen benytter ikke minst sjøfly for å slippe kø nedover mot Sørlandet. Jon André Løkke i NEL Hydrogen er én av dem. Han fikk en sjøflytur i gave av kona – og ble solgt. I dag har han eget PPL og eier en av de store Cessna 206 selv.   

KNUTE: Miljøet i Kilen virker godt knyttet sammen. Foto: Per Julius Helweg

Fra Kilen kan du i dag enten selv fly eller kjøpe deg en «spleis» og bli fraktet fra Oslos bygrense nonstop til Sørlandet, Vestlandet eller Trøndelag. Om ikke en direktetur til en finsk innsjø frister? 

Har du flottører med nedfellbart hjulunderstell, kan du jo fly nonstop til Roskilde og nyte livet i København 

Takk for turen ut gjennom Kilen. Husk det er hit jeg drømmer meg når jeg er fornøyd. Ergo blir det mange turer hit…

Ønsker du selv å være trekkfugl og for eksempel ta turen nonstop til Stockholm, kan du snart lese vår artikkel om hvordan ankomme Sverige med sjøfly.  

2 kommentarer

  1. Trykk feil om navn på Gunnestad

    Med hilsen

    *Mikael*

    Mikael Aksdal mikael@aksdal.no mob +47 908 62 901

    man. 15. mar. 2021 kl. 17:51 skrev WordPress.com :

    > Per Julius Helweg posted: » Foto: Jan Lilleby Av Per Julius Helweg Når jeg > er fornøyd i livet, da tenker jeg meg ut i Kilen… Ute i Kilen der det > hersker en magisk stemning over natur og flydur. Flydur som for meg betyr > teknologi, reise og vennskap. Dessuten var det på f» >

    Liker

Leave a reply to maksdal Avbryt svar