Av Per Julius Helweg
Planlegging er halve reisen, sier erfarne flygere.
Og de har rett. Men det er også en moro del av flygleden. Da kan du nemlig trygt og i ro og mak studere både kart, prosedyrer og forholdene.

Flere og flere trykker nesten bare «From» og «To» på sin iPad, og suser avgårde. Riktignok dukker det opp en liten sort strek i hjørnet på SkyDemon eller en annen software som indikerer flystripen.
Men du er ikke i mål da.
Alle flyplasser som er konsesjonsgodkjent av Luftfartstilsynet har laget en Driftshåndbok (DHB). Disse følger merkelig nok ingen standard, men de skal inneholde oppdaterte karter som er langt mer nøyaktige enn hva SkYDemon viser.
Gyldighet – som for melka som for flyplass
Men gjør deg selv en livsviktig tjeneste aller først; finn ut om utgaven er som melken: holdbar!
Samtidig vil du kunne lese eventuelle «decleared distances». Det er lengder som ikke tilsvarer hele flystripen.

For eksempel Hamar/Stavsberg, der du må lande lenger inn på rullebane 15 enn normalt på grunn av hindringer før banen.
Jeppesen VFR-manual er kanskje den beste kart- og manualverk en norsk GA-flyger kan få. Men disse er også basert på; ja – Driftshåndboken.

Ikke alle flyplasser skilter med en definert DHB, men Hamar har i alle fall en del dokumenter liggende blant annet på myPPR.no, som du kan lese. Her finner du utfyllende informasjon om den flotte flyplassen med sine lange tradisjoner – og med det beste landingskartet for Hamar som finnes.
Google eller ikke å Google?
I søken etter flyplassinformasjon, er det selvsagt ikke uvanlig å Google. Men har du hørt uttrykket «Shit in – shit out», ja så gjelder det absolutt for Google.
Hvor ofte finner du ikke utgåtte data, falske nyheter eller simulatorkart?
Det er nærmest ikke noe vits å lese et dokument om du ikke aller først sjekker gyldigheten.

Driftshåndbok – når kreves det?
Det var litt enklere før. Ja, å finne regler og informasjon. Nå er det EASA, BSL, SERA, Lovdata og så videre. For å få lettfattelig klarhet i hva slags flyplass som trenger en driftshåndbok og hvordan den skal settes opp, spurte vi Luftfartstilsynet.
FM: Vil dette si at alle flyplassene på listen over «Ikke teknisk godkjent» heller ikke trenger driftshåndbøker, kart eller prosedyrer nedfelt?
-En landingsplass som kun har konsesjon må kun forholde seg til konsesjonsvilkårene og der fastsettes det normalt ikke teknisk/operative krav, sier Thomas Hytten ved GA-seksjonen i Luftfartstilsynet til Flymagasinet og forklarer:
-Vi gjennomfører ikke tilsyn etter en tilsynsplan ved disse plassene, men det finnes mange andre virkemidler enn tilsyn. For eksempel en hendelse eller bekymringsmelding kan være grunnlag for at vi vurderer en landingsplass.
Slike teknisk godkjente plasser er, foruten Avinors flyplasser, mindre flyplasser som Gullknapp, Rakkestad, Notodden, Skien, Kjeller, Eggemoen og Hamar,
Det var greiere da vi hadde «NLF/Jeppesen Airfield Manual Norway». Den ga god informasjon om flyplassene i Norge – også de små private. At denne VFR-manualen ikke lenger eksisterer, er et savn!
LikerLiker
Husk Jeppesen VFR-manual finnes fortsatt – men i ren Jeppesen-versjon. Alle plasser er der, u/ private som Ski og mikro-stripene.
LikerLiker