Hver kommune sin flystripe?

VI SPURTE REGJERINGEN OG WIDERØE

Av Per Julius Helweg

Tidligere i mai satt Flymagasinet.no søkelyset på mer enkle flystriper enn dagens mer kompleks kortbaneflyplasser, som selv med PFLY-avtalen fremstår som hermetisk lukket for alle unntatt passasjerer og ansatte.

KAUTOKEINO: Så enkelt – likevel trygt. Foto: Kjell Sørensen

Det koster ikke mye å lage 1000-metere av grus eller asfalt, enkelt lyssystem og GPS-innflyging (RNP, GNSS osv) for fly som ikke veier mer enn la oss si 5.700 kilo.

Flymagasinet.no «testet» sin egen idè ved å snakke med både Regjeringens samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) og sjefen i WIderøes Stein Nilsen.

Hva sier samferdselsministeren?

Knut Arild Hareide. Foto: SD

FM: Hvor godt kjenner WF til norsk allmennflyging og dets rolle i norsk luftfart?

-Jeg er godt kjent med norsk allmennflygning og den rollen dette spiller i norsk luftfart. Blant annet la den første Solberg-regjeringen fram «Strategi for småflyverksemda i Noreg»  som handler om den ikke-kommersielle delen av allmennflygningen. Her understreker regjeringen blant annet ønsket om å legge godt til rette for småflyvirksomheten i Norge.

Videre arbeider Samferdselsdepartementet nå for å  få på plass en flyplassløsning for småflyvirksomheten i Oslo-området, til erstatning for Kjeller flyplass når denne etter planen legges ned i 2024.

OPPDAL: Et godt eksempel på fremtidens flystriper, som allerede i dag har passasjerfly på besøk og GPS-innflyging. Foto: Otto Vollan

FM: Hva er SD sin kommentar til realiteten av et elfly som kan bruke kun 1000 meter infrastruktur og reise 1000 km uten bruk av bakkeinstallasjoner vil være Norges mest miljøvennlige transport i fremtiden?

-Det mye spennende som skjer i Luftfarten. Det er godt mulig at mindre og elektriske luftfartøy – både bemannede og ubemannede – kan komme til å revolusjonere transportsektoren generelt og luftfarten spesielt i en ikke veldig fjern framtid. Forutsatt at elektrisiteten produseres på en bærekraftig måte, kan en slik utvikling innebære lavere miljøbelastning fra transportsektoren enn dagens løsninger. Det skyldes blant annet at luftfart bruker mindre areal sammenlignet med vei og jernbane.

-Det kan bli behov for en annen type infrastruktur enn den vi ser for oss i dag. For eksempel flere, men mindre flyplasser eller landingsbaner, uten at jeg kommer til å tallfeste hva som bør være det optimale tallet for flyplasser og landingsbaner akkurat nå.  

KOMPLEKSE: Mange av dagens kortbaneflyplasser har blitt rene lufthavner. Foto: Per Julius Helweg

Vi har uansett gode forutsetninger for å teste ut ny teknologi her til lands, og det legger regjeringen til rette for i dag. Her vil jeg trekke frem Enovas tilskuddsordninger, tilgang til luftrom og eksisterende infrastruktur fra Luftfartstilsynet og Avinor som eksempler på at vi er fremoverlente, sier han. Da Flymagasinet ber om en mer konkret avklaring,

-Det at det kan bli behov for en annen type infrastruktur for luftfarten enn den vi ser for oss i dag er ikke utenkelig. Men at absolutt alle landets kommuner har sin egen landingsstripe framstår foreløpig verken som nødvendig eller realistisk, avslutter samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Hva sier flyoperatøren?

Stein Nilsen. Foto: Widerøe

FM: Hvor godt kjenner Widerøe til norsk allmennflyging og dets rolle i norsk luftfart?

-Vi er naturligvis kjent med allmenflygningen og dens rolle for fly interessen i samfunnet og som tidlig rekrutterings arena til luftfarten, sier Stein Nilsen som er administrerende direktør (CEO) i Widerøe.

FM: Hva er Widerøe sin kommentar til realiteten av et elfly som kan bruke kun 1000 meter infrastruktur og reise 1000 km uten bruk av bakkeinstallasjoner vil være Norges mest miljøvennlige transport i fremtiden?

-Det skjer som du nevner mye spennende på denne fronten for tiden. Det er veldig spennende å lese ulike framtidsscenarier rundt transportbehov og utvikling av infrastruktur. Det som er sikkert, er at vi ikke bør skue for mye til gårsdagens løsninger når vi skal løse fremtidens infrastruktur. Det er ingen tvil om at teknologiskiftet i luftfarten betyr et paradigmeskifte på mange måter. Hva dette helt konkret betyr, vet vi ikke enda. Vi vet foreløpig for lite om kapabilitetene til de nye flytypene i dette segmentet.

-Vi vet ikke om disse kan opereres uten bakkeinstallasjoner enda, så foreløpig kan vi ikke være med på forutsetningen din. Det som vi er helt enig i er at fly vil være den mest miljøvennlige form for transport i distrikts-Norge i årene som kommer. Vi har allerede en veletablert infrastruktur som er som skreddersydd for denne operasjonen, og kortbanenettet er godt tilpasset den rekkevidden som vi forventer at første generasjons nullutslippsfly vil ha.

-Det betyr at i motsetning til for eksempel Nord-Norge banen, har vi infrastrukturen allerede på plass og vi er ikke avhengig av store naturinngrep for å få dette realisert. Det samme gjelder store deler av Europa der vi forventer at en rekke av dagens regionale flygninger kan trafikkeres med nullutslipps fly i løpet av få år. Det er godt nytt for mobiliteten i Norge og Europa, men ikke minst er det gode nyheter i arbeidet med å kutte utslipp.

FM: Hva er Widerøes kommentar til et forslag om «hver kommune sin flystripe» (lik USA/Australia) der man har etablert enkle landingsplasser (som nevnt i spørsmål 2) som tillater rask, trygg og ikke minst naturvennlig luftfart fra hver kommune?

-Igjen, dette er et spennende scenario. Widerøe planlegger å ta i bruk de første nullutslippsflyene på enkelte strekninger allerede i 2026. Dette blir små fly med kun ni seter. På enkelte strekninger med lavt passasjergrunnlag vil dette sannsynligvis dekke transportbehovet på en god måte, og vil kanskje også kunne bedre dagens tilbud ved hyppigere frekvens. Et ni-seters fly vil ikke kunne erstatte dagens Dash 8-100 og 200 flåte. Det er imidlertid et svært viktig skritt på veien mot den flytypen som er skreddersydd for vår operasjon, med et fly med 40+ seter.

-Vi er heldige å få lov til å være så tett på utviklingen, men det vil være veldig prematurt på dette tidspunktet å kunne si noe om hvilke flyplasser som skal opereres på eller hvilke forretningsmodeller som er formålstjenlig med den nye teknologien. Det vil alltid være slik at vi i Widerøe forholder oss til de flyplassene som til enhver tid er godkjent av Luftfartstilsynet for kommersiell passasjertransport- så vil vurdere å betjene dem dersom det er kommersielt fornuftig.

FM: Kjeller flyplass er verdens eldste fortsatt i bruk og ligger i Teknologibyen Lillestrøm. Dette kan bli verdens første elflyplass med solkraft som blant annet kan ha Widerøe-ruter til Østlandet og resten av verden. Stillegående, trygg og natur- og miljøvennlig. Hvordan stiller Widerøe seg til et slikt prosjekt om sådan ville kunne etableres?

KJELLER: Kan bli en ypperlig grønn GA-flyplass. Foto: Per Julius Helweg

-Som sagt, dette er for tidlig å si noe om. Vi vet enda ikke hvilken teknologi som vi ligge til grunn for den flytypen som skal erstatte Dash 8 flåten. Vi tror ikke at vi snakker rein batteriteknologi på et såpass stort fly, men at det mest sannsynlig snakker om bruk av brenselscelle og hydrogen, ammoniakk eller annet alternativt drivstoff. Fordi denne teknologien er under utvikling, så vet vi for lite om hva slags infrastruktur som kreves på de lufthavnene som skal ta ned disse flyene. Vi vet ikke hvilken ladekapabilitet som kreves, ei heller hvilket øvrig drivstoff som må være tilgjengelig, avslutter Stein Nilsen, administrerende direktør (CEO) i Widerøe.

Én kommentar

  1. Flyplass i hver kommune er vel «litt» i overkant. Men mens alle fylker i Norge har flyplasser – noen opptil flere – er faktisk Oslo (Norges tettest befolkede) det eneste fylket i Norge uten flyplass.
    Norges eldste flyplass – Kjeller ved Lillestøm (grunnlagt i 1912) – var helt fra starten av stedet landfly til og fra hovedstaden benyttet. I 1927fikk Oslo en flyplass på egen grunn: Gressholmen sjøflyhavn. Men landflyene brukte fortsatt Kjeller – før Fornebu ble åpnet i 1939. (Og selv om Oslo eide grunnen på Fornebu, lå flyplassen egentlig i Bærum.
    Bortsett fra Gressholmen, har det egentlig (geografisk) bare vært to etablerte flyplaaser i Oslo (begge før krigen): Widerøes sommer-sjøflyhavn på Ingiertstrand og vinterbasen (med verksted) på Bogstadvannet.
    Ser vi historisk på flyvningen historie -ikke bare i Oslo, men i hele Norge – er det all grund til å bevare Kjeller!!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s