TOMM MURSTAD JR OVERLEVDE
Av Per Julius Helweg
Speilblank vannoverflate er forlokkende for mennesker på vannski – men også for piloter på flottører.
En varm sommerdag 2. juli 1965 stod unge Tomm Murstad jr utenfor sjøflyguppen til Oslo flyklubb (i dag Kilen sjøflyklubb) i Lilløykilen og speidet utover fjorden. Han var selv en aktiv vannskikjører, men mest kjent for å ha arvet farens skianlegg på Tryvann høyt over Oslo.
Sport og fart stod høyt i kurs hos 21-åringen.

Oslo – Larvik i sjøfly
Nå skulle de reise fra Oslo til farens landsted utenfor Larvik.
Per Bonnevie-Svendsen var piloten. Han eide en Piper PA-28 Cherokee med 180 hestekrefter, og hadde nylig satt den på flottører. Ikke bare var lavvingede firesetere helt nytt, men at en lavvinget maskin skulle brukes som sjøfly var uvanlig.
Utfordringen er ikke minst sjøsprøyt over lenger tid med fare for korrosjon. I tillegg kan sjø hindre flyets ytelser og aerodynamikk under takeoff.

Murstad kom ned stien med sin 22-år gamle forlovede og skiinstruktør Elisabeth. Piloten (40) skulle ha med sin søster på turen – til sammen fire ombord.
Damene ble satt bak i kabinen, mens piloten og Tomm satt seg foran. I tillegg var det noe bagasje og en hundevalp om bord.
Været var nydelig, men helt blikkstille.
Havarerte under takeoff
Det ble en takeoff vestover i fjordbassenget – retning 25.

Øyenvitner fra sjøflygruppen mener flyet ikke klarte å få nok løft, og etter tre nærmest «touch» bortover vannflaten slo den rundt og ble liggende opp-ned i sjøen. De mente maskinen bare kom en drøy meter over vannet før den krenget mot venstre.
Tomm Murstad jr fortalte følgende til Aftenposten den gangen:
-Vi var i ferd med å ta av utenfor Veritas-stranden da alt gikk fryktelig galt. Den ene vingetuppen tok nedi. Dermed tippet vi rundt. Ble liggende opp ned mens vannet strømmet inn i cockpiten.
Tomm hadde ikke festet sikkerhetsbeltet da det skjedde. Dermed var han den eneste som var løs og klarte å snu seg med hodet opp. Han fortalte at piloten skrek:

-Åpne håndtaket over cockpitdøren!
I praksis betydde dette at håndtaket var helt nederst.
Tomm klarte å snappe noen munnfuller med luft før cockpiten fylte seg helt. Han sa ut at det var et lyst skjær utenfor og håpet det var oppover. Han greide å sparke ut et vindu og kom seg ut og opp, som eneste.
Omtrent samtidig ankom to 17-åringer som drev vannskikjøring i nærheten.
Tre av fire omkom
Også øyenvitner fra sjøflygruppen gjorde sitt beste i redningsaksjonen. Fire av de hoppet om bord i to sjøfly og taxet «på steppet» mot ulykken. På vei ut varslet de tårnet via radio og dermed kunne flyplassens redningsbåt sette kurs.
Murstad dukket opp av vannet idet de to guttene hoppet i sjøen. Han krøp oppå vingen og løp utover mot tuppen for å prøve å vippe flyet rundt, men det var umulig. Han dykket ned flere ganger i tapre forsøk på å komme inn.

Nå ankom flere båter og sammen forsøkte man å slå hull med en åre. Alle forsøk var fånyttes.
Flyet ble 40 minutter etter ulykken trukket til land ved Høvik verk, men det var for sent. Dessverre omkom de to andre passasjerene og piloten.
Flyet var LN-FOK – en PA28-180C. Flyhistoriker Kay Hagby er Norges fremste LN-kjenner og sier til Flymagasinet:
-Han hadde kjøpt flyet i januar samme år og fikk montert på flottører. Den ble jo bygget opp etter havariet, men fikk aldri montert flottører igjen.
I dag har vi lært oss til at høyvingede fly egner seg best når det slår opp saltvann eller man glir inn mot en høy bryggekant.

–Det var en forferdelig opplevelse. Jeg ble syk med lungebetennelse og var helt ute av drift i trekvart år etterpå, avslutter Tomm Murstad Jr og sier:
-Jeg var helt ute av drift i trekvart år etterpå...
Det spørs om det lages mennesker som Tomm Murstad jr lenger. Fra han var fem år reiste han land og strand rundt og var med på vannskishow sammen med faren sin, Gamle Tomm. Det var han som startet sjøleiren på Høyerholmen, før Lille Tomm tok over mer og mer. Siden har han aldri gjort noe annet.
LN-FOK er i dag oppbygget og malt rød. En stund fløy den som slepefly i Valdres Flyklubb på 1990-tallet.
Men noen sommerferiereise ble det altså aldri.