Av: Per Julius Helweg

Det var et 12 år gammelt sportsfly som i 10. juli i fjor krasjet under innflyging til Meråker flyplass Øian bane 34 like ved elven Dalåa. Eieren av flyet hadde kjøpt den bare et par uker tidligere.

I likhet med ulykken på Meråker for to år siden, gjorde også denne maskinen landingsrunder. Men denne gangen var værforholdene gode. Bakgrunnen var at den nye eieren ønsket å bli kjent med maskinen gjennom en flyinstruktør. Han hadde ikke fløyet flyet før ulykkesdagen.

Det var instruktøren som omkom. Eieren ble lettere skadet.

Flyplassenes utforming

Havarikommisjonen for transport, SHK, ble like før ulykken omorganisert og har slått fast at flyet kom for lavt på finalen og traff flere høye grantrær. Den som førte flyet mistet kontrollen og havarerte i myrlendt terreng 254 meter fra baneenden.

Selv om det har vært flere sportsflyulykker de siste tre årene der manglende standardisering har vært påpekt, har denne også til felles forhold på tvers av de ulike flykategoriene (småfly kontra sportsfly og så videre) som forhold rundt selve bruk av rullebanene.

Sportsflyet på Kongsvinger i fjor havarerte under «balked landing» på en flystripe med tilsynelatende røft underlag. Noen uker senere ble en Cessna skadet på isbanen på Golsfjellet, tre måneder senere traff en Cessna 172 gjerdet i enden av flystripen på Engeløy og for en måned siden havarerte en Piper PA-28 Warrior på Voss i enden av banen.

Flymagasinet kommer snart med en større sak rundt flyplassenes.

Hva sier havarikommisjonen?

Tor Nørstegård er havariinspektør og aktiv pilot. Han sier til Flymagasinet:

-Vi undersøker ikke alle sportsflyulykker, men dødsulykker. I prinsippet undersøker vi de på samme måte som GA-ulykker, men omfanget av undersøkelsene kan variere. Det er ervervsmessig luftfart som er hovedsatsingsområdet til SHK. Både sportsfly og GA kommer litt lengre ned på listen, særlig hvis vi ikke har tilgjengelig ressurser.

Rapporten for Meråker-ulykken med LN-YZU kom før helgen, og har ikke avgitt en konkret og enkel konklusjon.

De viser til en kombinasjon av erfaring, avvik fra standard innflyging og trær som stod høyt på finalen. Men de kommer også nok en gang med en pekepinn mot NLF (Norges Luftsportsforbund) sin mangler i forbindelse med prosesser og risikoanalyser.

En landing på for eksempel Værnes er temmelig trygt for et lite GA-fly eller helikopter. Derimot begynner mulighetene og ikke minst marginene bokstavelig talt å krympe når du skal til en flystripe der omgivelsene rundt er trange, bratte og består av hindringer.

Altså en kombinasjon av overflaten på flystripen og forhold i umiddelbar nærhet av banen.

Flyet var en toseter av typen ICP MXP-740 Savannah VG 2009-modell med rotaxmotor.

Hva sier NLF ved sportsflyseksjonen?

Så havarikommisjonen viser til en kombinasjon av erfaring, avvik fra standard innflyging og trær som stod høyt på finalen. Men de kommer også nok en gang med en pekepinn mot NLF (Norges Luftsportsforbund) sine mangler i forbindelse med prosesser og risikoanalyser. 

FM: Hva vil NLF gjøre for å forbedre standarden innen nisjen «sportsfly»?

–Den verdensomspennende pandemien har satt mye «på vent», det samme er tilfelle for NLF/sportsflyseksjonen og de planer som var lagt for året 2020, hvor blant annet standardisering av instruktører var hovedtema for året. SHK påpeker at standardiseringen av skolevirksomheten ikke har gitt tilfredsstillende resultater. Alle instruktørene har fått forklart detaljene om standardiserings-prosessen minst en gang på tidligere seminarer (før 2020). NLF forventet ikke at dette alene skulle gi tilfredsstillende resultater, svarer Fag- og avdelingssjef Sportsflyseksjonen Tom Bjerke.

FM: Har NLF noen måldato for når de forventer standardiseringen gjennomført (nå med pandemien på hell)?

-I disse tider er vår «visjonsdato» 1. september i år, da dette avhenger av forhold vi ikke har kontroll på, avslutter Bjerke.