Av Per Julius Helweg

Smak på kallenavnet: Bizjet.

Businessjet og på norsk forretningsjet. Som en travel bie? Dermed starter norsk GA-jet historie i selveste Busy Bee Air Service AS. Flymagasinet gir deg her grunnen – og fortelling.

Behovet for å komme raskt frem er ikke noe nytt. Med jetfly på 1950-tallet fikk reiseliv, kultur og næringsliv bedre kår.

Norges første forretningsjet var en LearJet 23 levert til det lille flyselskapet Busy Bee. Året var 1966. På denne unike måten ble også det lille GA-selskapet det andre selskapet i hele Norden som tok i bruk jetfly. Flyet fikk registrering og dermed kallesignal LN-NPE. Når Flymagasinet konfirmerer med flyhistoriker Kay Hagby utbryter han:

-Da jeg så dateringen på LN-NPE forsto jeg plutselig at jeg begynner å bli gammel. Siden dette har det fløyet hele 83 mindre jetfly under LN-merking.

Hvordan startet det?

Rett nok ble det laget en fire-seter jet av typen Morane-Saulnier MS.760 Paris tidlig på 1950-tallet, men det var bygget i skroget til en toseters jagerfly-trener. Kanskje ikke så rart det ikke ble en suksess.

Med Lockheed JetStar som ble designet for det amerikanske luftforsvaret i 1967, ble det imidlertid raskt skapt en sivilversjon med midtgang i kabinen og plass til ti passasjerer. Felles for de første syv-åtte ulike forretningsjetene, var vekten deres. Gjerne mellom åtte og tolv tonn takeoff-vekt.

Når Busy Bee fikk sin vesle LearJet, var dette verdens første lette jetfly til bruk for privat og forretninger. Bare 5,7 tonn – den magiske vekten for klassifisering av flytyper.

LN-NPE ble hyppig brukt fra den gang Oslo lufthavn Fornebu. Ideen med Busy Bee var å danne et lite selskap som skulle gi flytaxi-tjenester for forretningsreisende. Styret i selskapet den gang mente at man trengte kun ett fly i flåten; en Piper Aztec C. Men raskt innså man at at flere fly var nødvendig, og LearJet`en ble skaffet.

Bjørn Braathen var sjef i den gang Braathens SAFE som på en unik måte opprettet Busy Bee som et eget selskap for «flyvende forretningsreiser i inn- og utland».

Han sa den gang:

-Den effektivitet som i dag kreves av personer i ledende stillinger, forlanger maksimal utnyttelse av tiden. Det lar seg ikke alltid forene med de kollektive kommunikasjonsmidler, hverken i luften eller på bakken. Derfor er selskapet blitt etablert, det første flyselskap i Norge med executive flyvning som spesialitet – en form for flyvning som vi vet det er behov for og som lenge har vært savnet her i landet.

I styret satt flere innen shipping. Braathen forklarte:

–Vi regner faktisk med at vi klarer å utnytte en maskin ganske bra innen vår egen gruppe, og tar derfor sikte på å utvide med en liknende maskin som denne første, samt en åtte seters Piper Navajo.

LearJet`en kunne fly nonstop fra Oslo til hundrevis av forskjellige steder i Europa og Norge og kunne lande på forholdsvis små flyplasser. Slik er det i dag også.

-Vi ansetter bare flyvere med den aller beste teoretiske og praktiske utdannelse og med lang og god erfaring. Vi tar sikte på vakt 24 timer i døgnet. Gi oss 20 minutter eller en halv time og vi skal være på vingene. Komforten er like stor som i et vanlig rutefly. Interiøret ganske luksuriøst. Passasjerene blir personlig ledet gjennom de forskjellige flyplassformaliteter. Forandringer i avgangstidene kan avtales direkte med kapteinen, avsluttet Braathen på slutten av 1960-tallet.

Cessna Citation mest populær

Av de ni ulike flytypene, har amerikanske Citation vært registrert hele 43 ganger

-Ikke alle har vært rene forretningsfly, minner Kay Hagby om og forklarer: -I antallene inngår også ambulansefly og fly registrert i Norge for konvertering og så videre.

De fleste Cessna Citation på LN- har helt siden 1970-tallet gjort rundt 460 knop i en marsjhøyde opp til 41.000 fot. De har dermed ikke utviklet seg nevneverdig siden vår første GA-jet LN-NPE.

Revolusjonen har skjedd innen motor- og cockpit-teknologi.

Samtidig med at navnet Business Jet overtok for Private jet på 1990-tallet,

Boeing 737 som privatfly

Den største av de alle – dog uten LN på skroget, var Kjell Inge Røkkes Boeing 737 bygget som privatflyversjon kalt BBJ (Boeing Business Jet). Registret N21KR ble den brukt av grunder og arbeidsgiver Røkke

I dag klarer de fleste mellomstore forretningsjetfly utmerket godt å fly Norge – USA nonstop, og dermed ble kanskje BBJ`en til en verdi av 350 millioner kroner litt for voldsom. Flyet ble solgt tre år senere etter 850 timer i lufta til en timepris av 50.000 kroner. Eneste som finnes av fysiske minner fra denne tiden er den øverste hangardøren til SundtAir på Gardermoen. Det var inn her flyet med sin høye halefinne ble buksert.

Dagens aktivitet

I dag har forretningsjet blir mer vanlig i Norge. Riktignok er de fleste driftet gjennom selskapet Sundt Air. Blant de nyeste er da også deres sin Canadair Challenger 350 fra i sommer.

Lurte du på hvordan det gikk med den lille kjappe bien til Busy Bee?

Etter å ha fløyet bare noen få år i Norge, gikk den til USA der den etter 24 års bruk og med fjorten ulike registreringer ble skrapet. Så ja; det ble en skikkelig travel bizjet…