Leserbrev av Tom André Paltto

Oslo Flyveklubb (OFK) er tuftet på historier og en særegen kultur, og har klar seg gjennom tykt og tynt siden 1936. Med en pandemi som har rammet en hel verden, skulle man tro det ville skape større utfordringer for en klubb som nylig feiret sitt 85 år, men det ble altså ikke slik.

Hos Oslo Flyveklubb er det ikke til å legge skjul på at de siste årene har gått over all forventning. Dette begynte for så vidt før pandemien, men da den inntraff – så skjedde det noe interessant for det vel etablerte flymiljøet på Kjeller, og man hadde kanskje ikke trodd at det kunne bli en gylden mulighet til å vokse som flyklubb.

2020 – Det måtte jo bli tidenes år

Året 2020 begynte med en pangstart for flyklubben.

Med en større andel nyutdannede PPL-piloter med stor interesse for å fly de turene de har drømt om, og ferske PPL-elever som hadde kommet godt i gang med jevn flyging, sørget disse i stor grad for at flyene gikk omtrent daglig.

Nokså uvanlig var det at man hadde god dekning på fly internt, med to Tecnam P2002JF og en DA40 NG, da man tidligere hadde sendt sistnevnte til Cannes i Frankrike på vinterhalvåret, slik at man kunne fly det når været var trist og grått her i Norden – men det ble ikke slik dette året. At været var særdeles godt til vinter å være, var også en øyenåpner om at flyging var mulig å få til her på Østlandet.

Med tre fly tilgjengelig, og flere medlemmer som booket daglig, begynte man nok å innse at vi var inne i en særdeles god periode for klubbens del. Med god flyaktivitet tidlig i 2020, så måtte jo dette bli tidenes år! Hva kunne gå galt nå, med så mye variert flyaktivitet for privatturer, gavekortturer og skoling?

Ingen TAF forutså dette

Nyhetene om et virus som hadde blusset opp i Asia i desember, og nå så smått hadde begynt å spre seg opp på breddegradene, virket så fjernt – ville det ha noe å si for oss i Norden?

Noen tenker dessverre, men kanskje kan man også i etterpåklokskapen si heldigvis. I midten av mars ble Norge og omverdenen nærmest stengt ned over natten, og for å si det slik – ingen TAF forutså dette mørke skydekket av en pandemi skulle ramme selv et lite flymiljø i Norge.

Det ble umiddelbart innført strenge regler, med flyforbud i småflymiljøet, og stengte luftrom for ikke kommersiell virksomhet. For mange var det nok det siste man trengte, i hvert fall for de som bare var noen flyturer unna skill-test, og de som hadde planlagt langturene fremover. Det var som om tiden stoppet, og ingen visste hva som skjedde videre. Hva gjør man nå?

Parkeringsbremsen På

Da pandemien satte parkeringsbremsen på alle flygende aktiviteter, var det lite man kunne gjøre annet enn å gå hjemme og lengte etter friheten i G-luftrommet.

På en annen måte, var muligens var et rolig klubblokale kanskje det man trengte akkurat da, for innad i klubben, skulle det snart skje forandringer man nok ikke hadde sett komme. Det skulle nemlig vise seg slik at både Erik Hedels som var daværende bakkeansvarlig i klubben, og Penelope Gårdeng som har blitt det i ettertid, hadde ønsker om å gjøre klubben noe mer trivelig. Målet var å skape et klubblokale hvor medlemmene ikke bare var i klubben for å hente dokumenter og nøkler til flyet, og så dra av gårde, men faktisk kunne sette seg ned og føle en ro av å være i klubben.

Dette arbeidet som ble igangsatt ble nok klubbens vendepunkt på mange måter.

Erik og Penelope brukte tiden under nedstengingen til å gi klubben et nytt preg. I løpet av noen uker hadde klubben endelig fått et etterlengtet friskt pust med maling, samt nytt og gjennomtenkt interiør. Ingenting ble overlatt til tilfeldigheter.

Men hva skjedde med flyaktiviteten?

Man skulle nesten tro at det først var nå, etter gjenåpningen i februar 2022, at aktiviteten tar seg opp i klubben – men så fort det åpnet for flyging i mai 2020 og tiltak som muliggjorde flyging ble innført, tok flygingen seg raskt opp.

I 2020 ble det nemlig registrert 1178 timer i luften, fordelt på tre fly! Men det stoppet ikke der. Om man synes det var imponerende, så kan jeg legge til at vi i 2021 fløy 1648 timer – en utrolig økning på 39 prosent.

For Oslo Flyveklubb er dette tall man ikke har sett maken til på flere år, og faktorene er nok mange til økt aktivitet. Men i hovedsak kan man anta flyene man har hatt tilgjengelig og timesprisen har vært en god grunn til at medlemmene fløy aktivt hos OFK.

Utskifting av flyflåte i Oslo Flyveklubb

Går man et år tilbake, til 2019, fikk klubben enda en Tecnam P2002JF, uten at det gikk på bekostningen av den kjente lave timesprisen. Dette flyet ga en langt bedre tilgjengeligheten og fleksibilitet for både medlemmene, elevene og instruktører. Men det skulle ikke stoppe der, for tre fly ble plutselig til fire.

Man høres kanskje bortskjemt ut, når man begynner å snakke om behovet for et fjerde fly – men det opplevde både medlemmer og instruktører at det var et sterkt behov for. Det var åpenbart en utfordring å få flydd klubbens ene DA40 NG i helgene, de var gjerne booket flere uker frem i tid – og standby-bookingene lot seg ikke vente! Kanskje var det straffen for å ha rimelige priser? 

Klubben tok ønsket på alvor, og med god innsats fra et dyktig styre og medlemmer, fikk man på plass enda én Diamond DA40 NG sommeren 2021.

Et fly som er ypperlig for alle slags flyturer, korte som lange, også når det gjelder gavekortturer, introduksjonsturer, til og med skoling på instrument – for flyet er tross alt IFR-godkjent. Attpåtil er flyet både mer miljøvennlig og støyvennlig, enn de vanligste flytypene de ulike flyklubbene har.

En ny generasjon piloter

Det har ofte vært snakk om generasjonsskifte når det gjelder yrkesflygere, men det har nok neppe vært mye snakk om det i klubbsammenheng. Det har vært relativt normalt at de med småflysertifikat, og drømmer om kommersielt sertifikat, ikke forblir i en flyklubb.

De reiser gjerne videre. Det samme gjelder instruktørene, de reiser så fort jobbmulighetene kommer. Her legges nok karrieren som småflypilot bak seg for mange. De som blir igjen er ofte medlemmene som kun tok privatflysertifikat, og har holdt på med det privat for egen interesse.

Dette snudde forsåvidt i tiden med pandemi. Medlemmene som har kommet siden, har forblitt. Det har vært en vekst av både nyutdannede kommersielle piloter, og kommersielle piloter med jobb som flyger i flyselskap eller andre kommersielle flyjobber, har meldt seg inn av ulike årsaker.

Det virker som at disse også føler på en tilhørighet til klubben, og dermed ønsker å forbli i klubben, selv om man enten går videre i utdanningsløpet, eller får seg en jobb i luftfarten. Gjennomsnittsalderen har i hvert fall rast ned, og vi har fått en ny generasjon piloter med variert erfaring, med ulike syn og bidratt til mer variasjon og nytekning i klubben.

Del 2 kommer senere.