Én viktig prat – så blir samtalen bedre

Av Per Julius Helweg

Radioboksen i cockpiten er ikke et troll for irritasjon. Eller?

FJERNT: Et kontrolltårn kan ofte virke litt distansert, men ta kontakt med ledelsen. Foto: Michael Aksdal

Flymagasinet.no har tidligere hatt gode artikler om korrekt radiokommunikasjon https://flymagasinet.com/2020/08/09/snakk-riktig-til-rett-tid-i-cockpit/ og frasene, men det er et mer ukjent aspekt ved emnet som er lite omtalt:

PRATEN OM PRATEN

Nettopp. For én ting er hva læreboken sier om «Radiokommunikasjon», korrekte fraser og uttrykk. Men hva med din lokale flyplass og de som sitter i kontrolltårnet eller i AFIS-tårnet?

De har helt sikkert en del synspunkter utover selve frasene.

Det kan være:

-På en travel lufthavn som Gardermoen er det flere frekvenser bare for bakkeoperasjoner

-Er det steder rundt sonen eks. Sandnessjøen AFIS ønsker at du kaller opp?

-Ønsker tårnet på Sola at du skal ha gjort run-up før Holding-point (og dermed kalle opp Run-up for et annet sted)?

LURER: Jo mer kontakt med de bak tårnstemmene, jo mer forstår man hvorfor klareringene er som de er. Foto: Per Julius Helweg

Du ser at det gjerne blir en diskusjon rundt prosedyrene på bakken også – hvordan taxe, når kalle opp og hva med transponder?

Noen som har etablert gode miljø her, er nettopp kontrolltårnet på Sola og GA-miljøet. Operativ sjef på Sola Morten Wathne sier til Flymagasinet:

-Vi er ikke flinkere på Sola enn at vi har stort forbedringspotensial opp mot GA. GA kommer ofte i skyggen av de større selskapene på en stor lufthavn i forhold til oppmerksomhet og tidsbruk.  Vi har forsøkt å strukturere dette noe bedre ved å etablere noen faste møtepunkter mellom Avinor og et samlet GA miljø.

OPERATIV: Morten Wathne er operativ sjef på Sola. Foto: Avinor

SKAPE FASTE MØTER

-Her har vi en arena der Avinor kan komme med relevant informasjon, eller diskutere utfordringer, som er spesielt for GA. Her får vi også ofte gode innspill om forhold Avinor kan bli bedre på for å redusere antallet uønskede hendelser. I tillegg har vi tatt med GA i lokal flytryggingskomite – representert ved lokal flyklubb. Min opplevelse er at lokal flyklubb er flinke til å bruke hendelser i erfaringsoverføring og læring blant sine, sier Wathne og fortsetter:

-Vi har også kjørt faste fraseologikurs hvert år. Dette som en konsekvens av at mange hendelser har mangelfull eller dårlig fraseologi som en medvirkende årsak. Så langt har vi kjørt dette for egne mannskaper som kjører på manøvreringsområdet, men besluttet for noen uker siden at vi i 2022 skulle forsøke å få kjørt dette samlet for Avinor og GA.

Flymagasinet skrev tidligere i høst om hvor viktig det er å kunne møtes ansikt til ansikt. Nå det gjelder overfor ATC er dette nettopp svært sentralt. Du har sikkert merket det:

TOSIDIG: Samarbeid med tårnet – som her i Kirkenes – er tosidig nyttig. Foto: Per Julius Helweg

Flyr du mye på en fast flyplass så blir noen av stemmene fra tårnet kjente i headset. Ganske raskt både ser vi oss for oss mennesket og attpåtil plasserer personen litt en bås – grei eller vanskelig.

Husk at for de store ruteflyene er alt litt enklere, ettersom de alltid har flygeplan liggende på pulten foran flygeleder og prosedyrene er mer innarbeidet og brukt enn hva GA opplever.

Vi har alltid opplevd en positiv utvikling i antall hendelser etter at vi har kjørt årlige møter med GA samt fraseologikursene. Erfaringen er også at dette må være faste og regelmessige aktiviteter for å ivareta effektene over tid, avslutter en lydhør Morten Wathne som gjerne tar imot erfaringer fra andre som har skapt gode samarbeidsklimaer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s